I dagens verden har Hurdalssjøen blitt et tema av relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på populærkultur, politikk, teknologi eller folks daglige liv, har Hurdalssjøen klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Opp gjennom årene har Hurdalssjøen vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon, og generert et stort mangfold av meninger og synspunkter som gjenspeiler kompleksiteten og viktigheten av dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Hurdalssjøen og dens innflytelse på ulike områder av det moderne livet, med sikte på å belyse et tema som fortsatt er aktuelt i dag.
Hurdalssjøen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Norge | ||
Fylke | Akershus | ||
Kommune | Eidsvoll, Nannestad, Hurdal | ||
Areal | 33,16 km²[1] (45. størst i Norge) | ||
Reguleringshøyde | 176,29–172,69 moh. [1] | ||
Magasinvolum | 121,7 mill. m³[1] | ||
Dybde | 60 m (maks)[2] 26 m (snitt)[2] | ||
Volum | 0,945 km³ [2] | ||
Nedbørfelt | 579,61 km²[2] | ||
Vassdrag | Andelva | ||
Posisjon | |||
UTM-koord. | 32V 616273 6687800 | ||
![]() Hurdalssjøen 60°21′N 11°03′Ø | |||
Hurdalssjøen er en innsjø i kommunene Eidsvoll, Nannestad og Hurdal i Akershus. Mellom Hurdalssjøen og Vorma renner Andelva, og i denne elva ligger Bøhnsdalen kraftverk og fire mindre kraftverk. Hurdalssjøen er fra gammelt av regulert ca. 3 m. Hurdalsvassdragene omfatter flere elver som renner ned til Hurdalssjøen, vassdraget er vernet i Verneplan III for vassdrag. Vernevedtaket omfatter alle tilløpselvene som renner ned til Hurdalssjøen. Det er dessuten et naturreservat i nordenden av sjøen ved innløpet av Hurdalselva.[3]
Hurdalssjøen har en stamme av storørret, som i det vesentlige bruker Hurdalselva som gyte- og oppvekstområde.[4]
Ved Hurdalssjøen er det badeplasser, fiskemuligheter og et rikt dyreliv.