Bøvra (Lom)
Denne artikkelen vil ta opp temaet Bøvra (Lom) fra et omfattende og detaljert perspektiv, med sikte på å tilby et fullstendig og oppdatert syn på denne saken. Gjennom teksten vil ulike aspekter knyttet til Bøvra (Lom) bli analysert, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Relevant data, statistikk og ekspertuttalelser vil bli presentert for å gi leseren en dyp og berikende forståelse av Bøvra (Lom). På samme måte vil mulige løsninger eller forslag bli undersøkt for å møte utfordringene Bøvra (Lom) gir. Ikke gå glipp av denne artikkelen som lover å være opplysende og berikende!
| Bøvra | |||
|---|---|---|---|
 Bøvra i Lom | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Lom | ||
| Lengde | 57,4 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 835,53 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 24,33 m³/s[2] | ||
| Start | Bøverbreen, Jotunheimen | ||
| – Høyde | ca. 1 550 moh. | ||
| – Koord. | 61°33′12″N 8°03′11″Ø | ||
| Munning | I Skim ved Lom | ||
| – Høyde | 363 moh. | ||
| – Koord. | 61°50′39″N 8°34′06″Ø | ||
| Sideelver | Høya, Leira, Visa, Sula | ||
 Bøvra 59°13′04″N 8°33′55″Ø | |||
Bøvra (også skrevet Bøvri eller Bøvre) er ei elv i Lom kommune i Innlandet. Elvenavnet har opphav i en gammel form av dyrenavnet bjor (bever).[3] Nedbørfeltet er på 836 km² (Walseng oppgir 910 km2), og dette er den største sideelva til Otta.[4].
Nedbørfeltet ligger hovedsakelig over 1000 moh og omfatter mange isbreer. Høydalsvatn er største innsjø.[4] Elva har sine kilder ved Smørstabbreen vest i Jotunheimen. Den renner derfra mot nordøst gjennom Bøverdalen, og munner ut i innsjøen Skim i Ottavassdraget ved tettstedet Fossbergom. Like før utløpet i Skim danner elva Prestfossen. Fra sørøst tar Bøvra opp de store sideelvene Leira og Visa, som kommer fra de sentrale delene av Jotunheimen nasjonalpark, med Norges to høyeste fjell, Galdhøpiggen og Glittertinden, beliggende på hver sin side av Visdalen.
Fylkesvei 55 (Sognefjellsveien) går langs vassdraget.
Nedslagsfeltet til elva er rikt på sjeldne planter, verdifulle kulturminner fra et langt historisk tidsrom og er svært verdifullt og mye brukt friluftsområde.
Det er ingen utbygd vannkraft i Bøvra, men elva utgjorde tidligere en sentral del av de opprinnelige planene for kraftutbygging i Ottavassdraget. På grunn av sterk motstand ble utbyggingsplanene skrinlagt, og vassdraget ble i 1993 varig vernet mot fremtidig kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[5]
Referanser
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
- ^ Oluf Rygh: Norske elvenavne, Kristiania 1904
- ^ a b Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011.
- ^ «002/10 Bøvri». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
Litteratur
- NOU 1991:12A Verneplan for vassdrag IV