Skjøli
Skjøli har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Dens betydning ligger i innvirkningen den har på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden hva Skjøli betyr, dens historie, dens nåværende relevans og dens fremtidige projeksjon. I tillegg vil vi analysere hvordan Skjøli påvirker ulike sektorer av samfunnet og hvordan det har utviklet seg over tid. Med et kritisk og objektivt perspektiv søker denne artikkelen å gi en helhetlig visjon om Skjøli og dens innflytelse i dagens verden.
| Skjøli | |||
|---|---|---|---|
 Sjøli ved brua ved Heimaste Lundadalsætre | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Skjåk | ||
| Nedbørfelt | 186,98 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 7,23 m³/s[1] | ||
| Munning | I Otta ved Turrmoen nedenfor Bismo | ||
| – Høyde | 385 moh. | ||
| – Koord. | 61°52′54″N 8°19′25″Ø | ||
| Sideelver | Grjotåi | ||
 Skjøli 61°46′31″N 8°05′05″Ø | |||
Skjøli, eller Skjøle,[2] er ei elv i Skjåk kommune i Innlandet fylke. Elva har utspring i Jotunheimen vest for Hestbreapiggane. Øverste bekk springer ut fra et lite tjern om lag 1537 meter over havet i vestflanken på fjellet Vesldalstinden med trigonometrisk punkt 1805 moh. Bekken renner i vestlig retning til den nesten tangerer fylkesgrensen mot Luster i Sogn og Fjordane,[3] dreier så mot nord gjennom navnløst vann i høyde 1431 meter over havet og derpå i nordøstlig retning gjennom Vesldalen. Skjøli passerer rett på sørsiden av turisthytta Trulsbu 1290 meter over havet og videre ned i Lundadalsvatnet 1149 moh. Elva fortsetter så ned gjennom Lundadalen før den til sist renner ut i Otta like vest for riksvegbru over Otta i Skjåk. Skjøle har en samlet lengde på 33,88 km og totalt fall på om lag 1150 m.
Elva ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.[4]
Nedbørfeltets høyeste punkt er Hestbrepiggane 2171 moh og nesten hele nedbørfeltet ligger over skoggrensen.[5].
Referanser
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 30. oktober 2016
- ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 28. juni 2015.
- ^ «002/11 Skjøli». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
- ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011.
Litteratur
- NOU 1991:12A Verneplan for vassdrag IV