Skjøli har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Dens betydning ligger i innvirkningen den har på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden hva Skjøli betyr, dens historie, dens nåværende relevans og dens fremtidige projeksjon. I tillegg vil vi analysere hvordan Skjøli påvirker ulike sektorer av samfunnet og hvordan det har utviklet seg over tid. Med et kritisk og objektivt perspektiv søker denne artikkelen å gi en helhetlig visjon om Skjøli og dens innflytelse i dagens verden.
Skjøli | |||
---|---|---|---|
![]() Sjøli ved brua ved Heimaste Lundadalsætre | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Innlandet | ||
Kommune | Skjåk | ||
Nedbørfelt | 186,98 km²[1] | ||
Middelvannføring | 7,23 m³/s[1] | ||
Munning | I Otta ved Turrmoen nedenfor Bismo | ||
– Høyde | 385 moh. | ||
– Koord. | 61°52′54″N 8°19′25″Ø | ||
Sideelver | Grjotåi | ||
![]() Skjøli 61°46′31″N 8°05′05″Ø |
Skjøli, eller Skjøle,[2] er ei elv i Skjåk kommune i Innlandet fylke. Elva har utspring i Jotunheimen vest for Hestbreapiggane. Øverste bekk springer ut fra et lite tjern om lag 1537 meter over havet i vestflanken på fjellet Vesldalstinden med trigonometrisk punkt 1805 moh. Bekken renner i vestlig retning til den nesten tangerer fylkesgrensen mot Luster i Sogn og Fjordane,[3] dreier så mot nord gjennom navnløst vann i høyde 1431 meter over havet og derpå i nordøstlig retning gjennom Vesldalen. Skjøli passerer rett på sørsiden av turisthytta Trulsbu 1290 meter over havet og videre ned i Lundadalsvatnet 1149 moh. Elva fortsetter så ned gjennom Lundadalen før den til sist renner ut i Otta like vest for riksvegbru over Otta i Skjåk. Skjøle har en samlet lengde på 33,88 km og totalt fall på om lag 1150 m.
Elva ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.[4]
Nedbørfeltets høyeste punkt er Hestbrepiggane 2171 moh og nesten hele nedbørfeltet ligger over skoggrensen.[5].