Vitenskapsåret 1944
I dag vil jeg snakke om Vitenskapsåret 1944. Dette emnet er ekstremt relevant i dag, siden det har en betydelig innvirkning på folks liv. I årevis har Vitenskapsåret 1944 vært gjenstand for debatt og analyser, og skapt delte meninger blant eksperter og samfunnet generelt. Det er av denne grunn at jeg anser det som viktig å gå dypere inn i dette emnet, for bedre å forstå dets betydning og dets mulige konsekvenser på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og bevis knyttet til Vitenskapsåret 1944, for å gi et helhetlig syn på omfanget og betydningen.
| Vitenskapsåret 1944 |
| 1942 | 1943 | 1944 | 1945 | 1946 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1944 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1944.
Hendelser
- 7. august – IBM innvier den første programstyrte beregningsmaskinen, Automatic Sequence Controlled Calculator, mer kjent som Harvard Mark I.
- 9. desember – Den første flygningen med Heinkel He 162 Volksjäger, tyske Luftwaffes andre jetdrevet kampfly finner sted.
- Antibiotikaen streptomycin blir utviklet.
- Erik Wallenberg og Ruben Rausing finner opp en måte å embalere melk med pappkartonger og grunnlegger firmaet Tetra Pak.
- Snorkel for ubåt benyttes for første gang.
- Nazityskland setter i drift raketten V-2, det første ballistiske missilet.
- Oswald Avery (et al.) publiserer Studies on the chemical nature of the substance inducing transformation of Pneumococcal types, en milepæl i forståelsen av DNA-molekylet.
- Glenn T. Seaborg, m.fl. oppdager grunnstoffet americium.
- Lars Onsager publiserer den eksakte løsningen på Ising-modellen.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Geoffrey Taylor
- Darwinmedaljen: John Stanley Gardiner
- De Morgan-medaljen: Sydney Chapman
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store guldmedaljen til Ivan Öfverholm
- Nobelprisen: [1]
- Penrosemedaljen: Bailey Willis
- Wollastonmedaljen: Victor Moritz Goldschmidt[2]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| August | 24. | Gregory Jarvis |  USA-amerikansk |
astronaut | 1986 | ||
| November | 17. | Claes-Ingvar Lagerkvist |  svensk |
astronom | 80 | [3] | |
| Desember | 28. | Sandra Faber | USA-amerikansk |
astronom og astrofysiker | 80 | [4] |
Dødsfall
- 10. februar – Eugène Michel Antoniadi, gresk astronom og sjakkspiller (født 1870)
- 2. november - Thomas Midgley, amerikansk kjemiker og oppfinner (født 1889)
- 12. november – George David Birkhoff, amerikanske matematiker (død 1884)
- 22. november - Arthur Eddington, britisk astrofysiker (født 1882)
Bildegalleri
-
Eugène Michel Antoniadi
(1870–1944) -
Sandra Faber
(1944–)
.png)
Referanser
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ Claes Lagerkvist, Astronomer university professor i Prabook
- ^ Sandra Moore Faber, Astronomer educator i Prabook
Eksterne lenker
- (en) 1944 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata