I den følgende artikkelen skal vi fordype oss i temaet Arthur Eddington, et tema som har blitt aktuelt i nyere tid og snakkes om med økende hyppighet. Arthur Eddington er et emne som dekker et bredt spekter av aspekter, fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Arthur Eddington, analysere årsaker, virkninger og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke rollen Arthur Eddington spiller på ulike felt, fra politikk til populærkultur, og dens innflytelse på våre daglige liv.
Arthur Eddington | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. des. 1882[1][2][3][4]![]() Kendal[5][6] | ||
Død | 22. nov. 1944[1][2][3][4]![]() Cambridge[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Astronom, astrofysiker, filosof, fysiker, matematiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Trinity College (1902–1902)[7] Victoria University of Manchester (1898–1902)[7] University of Cambridge[8] | ||
Doktorgrads- veileder | Alfred North Whitehead (second doctoral advisor)[8] E. T. Whittaker (first doctoral advisor)[8] Ernest Barnes (third doctoral advisor)[8] | ||
Far | Arthur Henry Eddington[9] | ||
Mor | Sarah Ann Shout[9] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Ascension Parish Burial Ground, Cambridge[10] | ||
Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society
Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Royal Society of Edinburgh American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Den internasjonale astronomiske union[11] Bayerische Akademie der Wissenschaften National Academy of Sciences (1925–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1940–)[5] | ||
Utmerkelser | 16 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1914)[12]
Jules-Janssen-prisen (1928) Royal Medal (1928) Bruce-medaljen (1924)[13] Henry Draper-medaljen (1924)[14] Royal Astronomical Societys gullmedalje (1924) Royal Society Bakerian Medal (1926) Messenger Lectures (1933) Smith's Prize (1907)[7] Prix Alfred-de-Pontécoulant (1919)[15] Honorary doctor of the University of Calcutta Offiser av Den britiske imperieordenen Knight Bachelor Swarthmore Lecture Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1943–)[16] Order of Merit (1938) | ||
Arbeidssted | University of Cambridge (1912–1944) (Plumian Professor of Astronomy and Experimental Philosophy) Cambridge Observatory (1914–1944) (direktør) Greenwich-observatoriet (1906–1912) | ||
Fagfelt | Astrofysikk | ||
Doktorgrads- studenter | Leslie Comrie | ||
Kjent for | Eddington-grensen Eddingtonnummer Eddington–Dirac-nummer | ||
Påvirket | Horace Lamb Arthur Schuster John William Graham | ||
Arthur Eddington (født 28. desember 1882 i Kendal, død 22. november 1944 i Cambridge) var en britisk astrofysiker tidlig på 1900-tallet. Han var også en populærvitenskaplig vitenskapsfilosof. Eddington-grensen, den naturlige grensen for stjerners luminositet, eller strålingen som genereres av akkresjon på et kompakt objekt, er oppkalt etter ham.
Han er kjent for sitt arbeid med relativitetsteorien. Han skrev en rekke artikler som presenterte og forklarte Einsteins generelle relativitetsteori til den engelskspråklige verden.
Eddington gjennomførte også en ekspedisjon til den afrikanske øya Príncipe der man kunne observere solformørkelsen den 29. mai 1919. Selv om usikkerheten i observasjonen var stor, regnes den som å ha gitt en av de tidligste bekreftelsene på Einsteins generelle relativitetsteori gjennom å vise at solens gravitasjon krummer rommet og bøyer lyset fra bakenforliggende stjerner.