I dagens verden er Viktor Ambartsumian et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med en gjennomslagskraft som strekker seg til ulike sider av hverdagen, har Viktor Ambartsumian blitt et samlingspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner. Enten det er spørsmål knyttet til helse, teknologi, politikk eller kultur, har Viktor Ambartsumian klart å skape økende interesse blant mennesker i ulike aldre, yrker og kulturell bakgrunn. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Viktor Ambartsumian til et relevant tema i dag, og utforske de ulike perspektivene og bidragene som dette emnet bringer til vår forståelse av verden rundt oss.
Viktor Ambartsumian | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. sep. 1908[1][2][3]![]() Tbilisi (Guvernementet Tiflis, Det russiske keiserdømmet)[1][2] | ||
Død | 12. aug. 1996[4][5][1][6]![]() Byurakan[7][1] | ||
Beskjeftigelse | Astrofysiker, politiker, astronom ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1935)[1] | ||
Utdannet ved | Herzen-universitetet (1924–1925)[8] fakultet for fysikk og matematikk ved Universitetet i St. Petersburg (1925–1928)[8] Pulkovo-observatoriet (1928–1931)[8] | ||
Doktorgrads- veileder | Aristarkh Belopolsky | ||
Far | Hamazasp Hambardzumyan | ||
Søsken | Gohar Hambardzumyan | ||
Barn | Rafael Hambardzumyan Ruben Hambardzumyan | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1940–)[2] | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen[9] Armenia[10][11] | ||
Gravlagt | Byurakan[1] | ||
Medlem av | 14 oppføringer
Royal Society (1969–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–)[12] Det bulgarske vitenskapsakademiet Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det franske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Indias nasjonale vitenskapsakademi National Academy of Sciences (1959–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Armenias nasjonale vitenskapsakademi Den internasjonale astronomiske union | ||
Utmerkelser | 37 oppføringer
Arbeidets røde fanes orden (1944)
Leninordenen (1945) Stalin Prize, 2nd degree (1946) Sovjetunionens statspris (1946) State Stalin Prize, 1st degree (1950) Sovjetunionens statspris (1950) Arbeidets røde fanes orden (1953) Jules-Janssen-prisen (1956) Janssen Medal (1956) Leninordenen (1958) Royal Astronomical Societys gullmedalje (1960) «Arbeidets helt«-medaljen (1960) Bruce-medaljen (1960)[13] Æresdoktor ved Sorbonne (1965)[14][15][16] Leninordenen (1968) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1968) Utenlandsk medlem av Royal Society (1969)[17] Lomonosov-gullmedaljen (1971)[18] Helmholtz-medaljen (1971) Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden (1973) Cothenius-Medaille (1974) Leninordenen (1974) Leninordenen (1978) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1978) Oktoberrevolusjonsordenen (1983) Ærestegnets orden (1988) Armenian SSR State Prize (1988) Nasjonalhelt av Armenia (1994) Den russiske føderasjons statspris (1995) Æresborger av Jerevan Æret vitenskapsmann i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Folkerepublikken Ungarns flaggs orden Kyrillos og Methodios' orden Republikken Polens fortjenstorden Honored Scientist of Armenia Stalinprisen | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Viktor Amazaspovich Ambartsumian (russisk: Виктор Амазаспович Амбарцумян; armensk: Վիկտոր Համազասպի Համբարձումյան, hans armenske navn oversettes Viktor Hamazaspi Hambardzumyan) (18. september 1908 - 12. august 1996) var en sovjetisk armensk astrofysiker og administrator[19]. Som en av det 20. århundres fremste astronomer, er han allment ansett som grunnleggeren av teoretisk astrofysikk i Sovjetunionen.
Fram til 1928 studerte han ved Leningrad-universitetet, og sommeren 1932 skrev han doktorgraden i Pulkow. Han foreleste i astrofysikk i Leningrad i årene 1934–1943, fra 1934 var han professor ved universitetet. Fra 1944 var han professor ved Universitetet i Jerevan.
I 1941–1943 utviklet han teorien om lysspredning i planetariske atmosfærer. I 1946 ble Biurakan-observatoriet åpnet under hans ledelse. I 1947 oppdaget han en ny type ungstjernesystem som han kalte en stjerneforening. Det viktigste resultatet av hans forskning var at prosessen med stjernedannelse i galaksen fortsatt pågikk, og at de fleste stjerner begynte med skiftende stjernegruppesystemer. Han studerte senere fenomener i atmosfæren til stjerner som endres når det gjelder fysiske egenskaper som lysstyrke, masse og tetthet. Han observerte at disse endringene var relatert til direkte frigjøring av intra-stjernenergi i de ytre lagene av stjernene. Han studerte også ikke-stasjonære prosesser i galakser. I tillegg studerte han radiosignaler utenfor Melkeveien. Han konkluderte med at de representerer subatomære utbruddsprosesser i galakser og ikke ikke-motstridende stjernesystemer som tidligere antatt.
På midten av 1950-tallet utviklet han en banebrytende ide om at energifenomenene som observeres i radiogalakser ikke er et resultat av kollisjoner av enorme galakser, men resultatet av veldig intense og voldsomme utbrudd i sentrum av galakser. Han behandlet også spørsmål som stjernenes utvikling, evolusjon av galakser og interstellart materie.
Asteroiden (1905) Ambartsumian ble oppkalt etter ham.