Kristian Kristiansen (1909–1980)
I dag er Kristian Kristiansen (1909–1980) en svært viktig sak som berører ulike samfunnsområder. Fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag har Kristian Kristiansen (1909–1980) vært gjenstand for en rekke undersøkelser, debatter og diskusjoner. Denne artikkelen tar sikte på å grundig utforske alle aspekter knyttet til Kristian Kristiansen (1909–1980), fra dens implikasjoner i hverdagen til dens relevans i akademiske og profesjonelle felt. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå betydningen av Kristian Kristiansen (1909–1980) i dagens samfunn og dens fortsatte innvirkning i fremtiden.
| Kristian Kristiansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. nov. 1909[1][2] Tromsø[2] | ||
| Død | 14. juli 1980[1] (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge[3][4][1][5] | ||
| Utmerkelser | Bokhandlerprisen (1961) Bokhandlerprisen (1967) Mads Wiel Nygaards legat (1955) Trondheim kommunes kulturpris (1977) | ||
Kristian Kristiansen (født 16. november 1909 i Tromsø, død 14. juli 1980 i Trondheim) var en norsk forfatter. Han skrev en rekke historiske romaner fra Trondheim.[6]
Liv og arbeid
Kristiansen ble født i Tromsø, men flyttet sammen med familien til Hovin i Sør-Trøndelag da han var ni år gammel. Noen år senere flyttet familien til Trondheim. Han hadde ikke videregående utdannelse, men arbeidet blant annet som kontorist, såpefabrikant og vaktmester. Under andre verdenskrig ble han med i motstandbevegelsen, og måtte i 1942 flykte til Sverige.
Kristiansens første utgivelse i bokform var barneboken Eggtjuver i fugleberget (1938). Han hadde da allerede produsert en stor mengde noveller blant annet i Arbeidermagasinet, foruten to skuespill. Han utga før flukten til Sverige enda en barnebok foruten tre romaner. Allerede den første romanen for voksne var en historisk roman, men de tidligste romanene og begge skuespillene hadde også et sterkt arbeiderpolitisk innhold.
Etter krigen bodde Kristiansen en tid i Sverige. I 1950 flyttet han til Trondheim, hvor han ble boende resten av livet. Her skrev han en serie historiske romaner delvis bygget på faktiske hendelser fra byens historie.
Kristiansens mest kjente verk, trilogien Adrian Posepilt, Vårherres blindebukk og I den sorte gryte, ble dramatisert av forfatteren for NRK Radioteateret som Adrian Posepilt (1976), Adrian klokker (1978) og Gunilla Adriansdatter (1980).
Kristiansens bolig Adrianstua ved Ringvebukta eies nå av Trondheim kommune og disponeres av Trøndersk Forfatterlag.
Bibliografi
- Det dages – skuespill (1937)
- Medaljen – skuespill (1938)
- Eggtjuver i fugleberget – barnebok (1938)
- Vi bærer et bilde – roman (1939)
- Jeg er ingen spion – barnebok (1940))
- Hvem skal havren binde – roman (1940)
- Over de høye fjelle – roman (1941)
- Men än står Dovre – roman (1943) (utgitt i Sverige under pseudonymet Christian Wessel)
- Fredens øy – roman (1945)
- Brev til Stefan – roman (1947)
- Adrian Posepilt – roman (1950)
- Vårherres blindebukk – roman (1952)
- I den sorte gryte – roman (1954)
- Jesper nattmann – roman (1957)
- Jomfru Lide – roman (1960)
- Heia nordinger! barnebok (1962) (omarbeidet utgave av Eggtjuver i fugleberget)
- Klokken på Kalvskinnet – roman (1966)
- Dramatikk
Priser
- Mads Wiel Nygaards legat 1955
- Bokhandlerprisen 1961, for Jomfru Lide
- Bokhandlerprisen 1967, for Klokken på kalvskinnet
- Trondheim kommunes kulturpris 1977[7]
Referanser
- ^ a b c Prabook, Prabook-ID 2141945, besøkt 14. mai 2023
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kristian_Kristiansen_-_norsk_forfatter, besøkt 14. mai 2023
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 106183133, besøkt 14. mai 2023
- ^ Sceneweb, Sceneweb kunstner ID 41368, besøkt 14. mai 2023
- ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:72123, besøkt 14. mai 2023
- ^ «(no) Kristian Kristiansen (1909–1980)» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Nordvik, Martin (15. juni 1977). «Nå skal den nye romanen fullføres!». Adresseavisen. s. 2. «Det er forfatteren Kristian Kristiansen som sier dette, og hans glede er forståelig nok: I går fikk han nemlig - som den aller første - Trondheim kommunes kulturpris på 25 000 kroner.»
Eksterne lenker