Vanlig korstroll

I dagens verden har Vanlig korstroll blitt et aktuelt tema for et bredt spekter av samfunnet. Siden det dukket opp har Vanlig korstroll skapt stor innvirkning på forskjellige områder, og skapt diskusjoner, debatter og motstridende meninger. Dens innflytelse har krysset grenser og har vakt interesse hos eksperter på emnet, så vel som befolkningen generelt. Gitt dens relevans er det viktig å analysere i detalj og objektivt alle aspekter knyttet til Vanlig korstroll, forstå dens implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Vanlig korstroll, fra dets opprinnelse til dets nåværende situasjon, med sikte på å gi et fullstendig og berikende perspektiv på dette emnet av global interesse.

Vanlig korstroll
Vanlig korstroll i Kvitsjøen
Nomenklatur
Asterias rubens
Linnaeus, 1758
Populærnavn
vanlig korstroll
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkePigghuder
KlasseSjøstjerner
OrdenForcipulatida
FamilieAsteriidae
SlektAsterias
Økologi
Habitat: sjø
Utbredelse: nordøst i Atlanterhavet

Vanlig korstroll (Asterias rubens) er en art sjøstjerne, den vanligste typen sjøstjerner på grundt vann i norske farvann.[1]

Bygning og levevis

Vanlig korstroll har normalt 5 armer. Fargen er ganske variabel, fra oransje, via rød og lilla. Brune individer er også vanlig. Huden er besatt med rekker av små, lyse pigger, langs armene er de samlet i 5 til 7 rekker i hele armens lengde.[1] De blir vanligvis 10–15 cm fra tuppen av en arm til tuppen av en annen via midten på dyret, men individer helt opp i 50 cm har blitt observert.[2][3]

Korstroll er kjøttetere og lever hovedsakelig av muslinger, flerbørstemarker, rur, snegler og andre pigghuder. De tar også åtsler. Når et korstroll angriper en musing, vil den ta tak i skallet med sugeføttene, tvinge det opp og vrenge magesekken inn i offeret og fordøyer det på stedet. En glippe på 1 mm er nok til at den kan få magen inn. Korstroll har en utmerket luktesans og kan lukte seg fram til blåskjell og unnvike rovdyr slik som rød solstjerne.[2]

Korstroll er særkjønnet. De formerer seg ved å gyte direkte ut i havet. En normal hunn kan gyte over to millioner egg. Larvene er planktoniske av dipleurula-typen.[4] De slår seg ned og metamorfoserer etter 78 dager og blir kjønnsmodne etter et år. De kan leve i 6 til 10 år i det fri.[5]

Utbredelse

Denne arten har stor utbredelse i østlige deler av Atlanterhavet, fra Senegal og nordover til Barentshavet og Kvitsjøen. Den finnes bare sporadisk i Middelhavet.[6]

Referanser

  1. ^ a b Telnes, K. (29. mai 2015). «Common Starfish – Asterias rubens». Saltwater.no. Besøkt 12. desember 2015. 
  2. ^ a b Budd, G. (2008). «Common starfish: Asterias rubens». Marine Life Information Network. Besøkt 15. august 2013. 
  3. ^ Picton, B. E.; Morrow, C. C. (2010). «Asterias rubens: Linnaeus, 1758». Encyclopedia of Marine Life of Britain and Ireland. Besøkt 15. august 2013. 
  4. ^ Fish, J. & Fish, S. (2011). A student's guide to the seashore (3. utg.). New York: Cambridge University Press. ISBN 9780521720595. 
  5. ^ Guillou, M. (1982). «La croissance d' Asterias rubens L. (Echinodermata: Asteroidea) en baie de Douarnenez (Finistere)». Annual of the Institute of Oceanography. 59: 141–154. 
  6. ^ Mortensen, T.H. (1927). Handbook of the echinoderms of the British Isles. London: Oxford University Press. s. 139–141. Besøkt 12. desember 2015. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.