I dagens verden har Uthman ibn Affan blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Siden det dukket opp har Uthman ibn Affan fanget oppmerksomheten til ulike samfunnssektorer, generert debatter, motstridende meninger og en kontinuerlig interesse for å lære mer om det. Dens innvirkning har overskredet grenser og har generert en stor mengde forskning og publikasjoner som søker å fordype seg i de forskjellige fasettene. Uthman ibn Affan har klart å innta en fremtredende plass på den medie- og politiske dagsorden, ved å bli tilnærmet fra flere perspektiver og generere uendelige meninger og posisjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Uthman ibn Affan, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse på dagens samfunn.
Uthman ibn Affan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 574[1]![]() Mekka | ||
Død | 17. juni 656[2][3][4]![]() Medina (Hijaz, Rashidun-kalifatet) | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | |||
Far | Affan ibn Abi al-'As | ||
Mor | Urwa bint Kariz[5] | ||
Søsken | Umm Kulthum bint Uqba Walid ibn Uqba Khalid ibn Uqba Amina bint Affan Umara ibn Uqba | ||
Barn | Aban bin Uthman bin Affan (mor: Umm Amr bint Jundub) Amr ibn Uthman Abd Allah ibn Uthman (mor: Ruqayyah bint Muhammad) Sa'id ibn Uthman Maryam bint Uthman | ||
Nasjonalitet | Hijaz (576–632) Rashidun-kalifatet (632–656) | ||
Gravlagt | Al-Baqi' Medina | ||
‘Uthmān ibn ‘Affān (عثمان بن عفان) (født ca. 574/577, død 17. juni 656) er ansett av sunnimuslimer som den tredje av de fire rettledede kalifer i islam. Han regjerte fra 644 til 656.
Uthman ble født i en velstående Umayyad-familie (Banu Umayya), klan av Quraish-stammen i Mekka, noen få år etter Muhammed.
Uthman hadde tidlig i islams historie blitt muslim, og det er sagt at han brukte en stor del av sin formue på veldedighet. Konvertering til islam forarget hans klan som var sterkt imot Muhammed. I Muhammeds tid var han også en del av den første innflyttingen av muslimer til byen Aksum i Etiopia, og senere den mest kjente emigrasjonen i islams historie, hijra fra Mekka til Medina. Uthman har ofte tjent Muhammed som hans sekretær.
Han kunne ikke delta i slaget ved Badr fordi han ble igjen i Medina for å ta seg av sin syke hustru Ruqayyah, som var datter av Muhammed, men mottok allikevel sin del av krigsbyttet fra slaget.[8]
Uthman ble kalif etter kalif Umar ibn al-Khattab i år 644. Før han døde utnevnte Umar en komité bestående av seks menn til å velge hans etterfølger. I denne gruppen var Uthman og Ali og resultatet ble at Uthman ble valgt av komiteen.
Uthman regjerte i 12 år, og under hans styre ble Iran, mesteparten av Nord-Afrika, Kaukasus og Kypros erobret og innlemmet i det islamske imperiet. Hans styre ble karakterisert av en stadig økende sentralisert kontroll av inntektene fra de enkelte provinsene.