Tusenfryd

I denne artikkelen vil vi analysere i detalj virkningen av Tusenfryd på dagens samfunn. Siden fremveksten har Tusenfryd spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av det moderne livet, enten det er faglig, kulturelt, teknologisk eller personlig. Gjennom årene har Tusenfryd betydelig påvirket måten vi samhandler, kommuniserer og navigerer på i dagens verden. Gjennom en omfattende analyse vil vi utforske implikasjonene og konsekvensene av Tusenfryd, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Ved å utforske ulike perspektiver og casestudier søker vi å fullt ut forstå omfanget og betydningen av Tusenfryd i dagens samfunn.

Tusenfryd
Nomenklatur
Bellis perennis
L., 1753
Populærnavn
tusenfryd
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsterales
FamilieKurvplantefamilien
SlektBellis
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa

Tusenfryd (Bellis perennis) er en flerårig plante som kanskje er opprinnelig i deler av Norge (Vestlandet).[1] Planta har en rosett av ganske smale blader og korgene sitter enkeltvis på 5-25 cm lange, bladløse stengler. Korgene er 1,5-2 cm breie og har hvite til svakt rosa kantblomster og gule rørkroner i midten. De tungeforma kantblomstene er hunnlige, mens de rørforma kronene i midten er tokjønna.

Tusenfryd har i lang tid vært brukt som hageplante og er nå forvilla og/eller naturalisert flere steder i Norge, i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag og mindre vanlig lenger nordover.[1] Hageplante-varianter finnes med større "blomster" (dvs. korger) og fylte "blomster" (dvs planter der de gule kronene i midten i større eller mindre grad er erstatta av hvite tungekroner).

Referanser

  1. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 

Eksterne lenker