Tunbalderbrå

Nå for tiden er Tunbalderbrå et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien eller sin innflytelse på populærkulturen, er Tunbalderbrå et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Tunbalderbrå, fra dens opprinnelse til dens nåværende virkning. Vi vil analysere hvordan Tunbalderbrå har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket ulike aspekter av hverdagen. Fra dets historiske røtter til dets relevans i dag, fortsetter Tunbalderbrå å være et spennende tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.

Tunbalderbrå
Nomenklatur
Lepidotheca suaveolens
(Pursh) Nutt.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenKurvplanteordenen
FamilieKurvplantefamilien
SlektTunbalderbråslekta
Økologi
Habitat: Sterkt endret fastmark
Utbredelse: Opprinnelig Nord-vest Amerika og Nord-øst Asia

Tunbalderbrå er en korgplante. Den er liten og grønn, med gulgrønne knoppete korger med rørkroner, men uten skivekroner. Planten er vanlig å se langs veier, på fortau og i gårdstun om sommeren og tidlig på høsten og kan være et noe brysomt ugras i hager. Den har en karakteristisk lukt.

Taksonomi

Beskrivelsen av L. suaveolens ble publisert av Thomas Nuttall i tidsskriftet Transactions of the American Philosophical Society i 1841.[1] Han brukte først slektsnavnet Lepidanthus som siden er kjent ugyldig etter nomenklaturreglene.[2] Det nye navnet Lepidotheca blir i de store internasjonale databasene oppgitt som et synonym til slekten Matricaria som ble beskrevet av Carl von Linné i Species Plantarum.[3]

Navnet Matricaria discoidea er det foretrukne hos store internasjonale databaser som Global Biodiversity Information Facility, Catalogue of Life og Plants of The World Online. Det ble publisert av franskmannen Augustin Pyramus de Candolle.[4]

At tunbalderbrå er oppført som Lepidotheca suaveolens i Artsdatabanken har sammenheng med manglende taksonomiske typer fra Linnés samtid, og den skjønnsmessige inndelingen av Matricaria i tre slekter i Lids flora i 2005.[5] Navnet er bygget på den beskrevne arten Santolina suaveolens, fra Idaho i USA, [6] som Nuttall refererte til i sin beskrivelse i 1841.[1] Fordi Linné allerede hadde benyttet navnet M. suaveolens på en annen art stod valget mellom M. discoidea eller L. suaveolens.[5] I Gyldendals store nordiske flora utgitt i 2018 falt valget på M. discoidea.[7]

Utbredelse

Arten ble innført fra Amerika til Europa via Madrid og botanisk hage på 1500-tallet. Siden har den spredt seg, og ble trolig også innført til Botanisk hage på Tøyen i Oslo.[8] Arten ble dyrket i Botanisk hage i Oslo på 1860-tallet og forvillet derfra. I Våre ville planter utarbeidet i 1950–årene sto det skrevet at den viste seg som ugras utenfor Botanisk hage i 1862.[9] Første belagte funn i Norske vitenskapelige samlinger er imidlertid fra Galgeberg i Oslo i 1865.[10] Ut over det er den innført med ballastjord, som forurensning med korn, og med allslags transportmidler, deriblant jernbanen.[8]

Galleri

  • Blad og blomsterstander
    Blad og blomsterstander
  • Gjennomskåret blomsterstand
    Gjennomskåret blomsterstand
  • Nærbilde av blomster
    Nærbilde av blomster
  • Trives på sterkt endret fastmark
    Trives på sterkt endret fastmark
  • Sprer seg raskt
    Sprer seg raskt
  • 2–3 ganger flikete blad
    2–3 ganger flikete blad
  • Herbariebelegg
    Herbariebelegg

Referanser

  1. ^ a b Thomas Nuttall (1841). «Descriptions of new Species and Genera of Plants». Transactions of the American Philosophical Society. 7. s. 283–455. 
  2. ^ «Lepidanthus». IPNI (2024). International Plant Names Index. på internett. The Royal Botanic Gardens, Kew, Harvard University Herbaria & Libraries and Australian National Herbarium. Besøkt 6. juli 2024. 
  3. ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum (på latin). 2. s. 890. doi:10.5962/bhl.title.37656. 
  4. ^ Augustin Pyramus de Candolle (1837). Prodromus systematis naturalis regni vegetabilis, sive, Enumeratio contracta ordinum generum specierumque plantarum huc usque cognitarium, juxta methodi naturalis, normas digesta. 6. s. 50. 
  5. ^ a b Bakgrunn for endringer i Lids flora 2005. Blyttia. 2007. s. 178–179. 
  6. ^ Frederick Pursh (1814). Flora Americae Septentrionalis. 2. s. 520. 
  7. ^ Mossberg, Bo; Stenberg, Lennart (2018). Gyldendals store nordiske flora (3 utg.). Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 9-788205-511392. 
  8. ^ a b Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). «Magnoliophyta: Vurdering av tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. 
  9. ^ Torsten Lagerberg, Jens Holmboe, Rolf Nordhagen (1957). Våre ville planter. 6 (2 utg.). Tanum. 
  10. ^ Artskart.artsdatabanken.no, 1. juli 1865. Funndata for Matricaria discoidea DC. fra Naturhistorisk Museum - UiO, o-v, katalognummer: 568608. Funndata om Matricaria discoidea DC..

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.