Tarsis

I dagens verden har Tarsis blitt et tema med stor relevans og diskusjon på ulike områder. Dens innvirkning har nådd både et personlig og globalt nivå, og har skapt dyp interesse og nysgjerrighet hos de som søker å forstå dens natur og konsekvenser. Fra sin opprinnelse til i dag har Tarsis spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og har i betydelig grad påvirket måten mennesker samhandler på, forholder seg til og møter hverdagslivets utfordringer. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Tarsis ytterligere, analysere utviklingen over tid og undersøke dens relevans i dag.

Bibelens Jona seilte fra Jaffa og med mål Tarsis, men kom aldri fram. Veggmaleri fra en katakombe i Italia, 300-tallet.

Tarsis eller Tarsisj (hebraisk: תַּרְשִׁישׁ) er et sted nevnt i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) med uklar betydning. En av de hyppigst tilbakevendende er at Tarsis er et sted, antagelig en by eller et land, som ligger langt fra og til havs fra Israel. Dets hovedmening antyder således å et område vest i Middelhavet som folk i Midtøsten hadde kontakt med og omtaler som et viktig sted for sjøfart og handel. Felles synes det være at Tarsis er en geomyte for et sted som ligger langt borte.

Ulike bibelutgaver som Septuaginta, Biblia Vulgata, og Targum av Jonatan gjengir dette stedet som Kartago, men andre bibelkommentarer oppfatter stedet som oldtidens Spania.[1]

En del av de bibelsk omtalene er blant annet:

  • Kong Salomo oppretter handel med Tarsis og mottar elfenbein, aper og påfugler derfra.[2] Disse varene har alle opprinnelse i India. Påfuglen er eksempelvis Indias nasjonalfugl.[3]
  • Jona seilte ut fra Jaffa for å seile til Tarsis, «bort fra Herren».[4] Hans opprør mot Jahve førte til at sjøfolkene kastet ham over bord, hvor han ble svelget av en fisk og kastet opp på tørt land på Guds ordre. Han dro deretter til den assyriske byen Ninive.
  • Den jødiske historikeren Josefus leste i henhold til Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) [5] som byen Tarsus i sørlige Lilleasia, antagelig på grunn av navnlikheten. Assyriske nedtegnelser refererte til Tarsus som Tarzi.
  • Den franske bibelforskeren Samuel Bochart (1600-tallet) var den første som identifiserte Tarsis med byen Tartessos i sørlige Spania, senere støttet av andre forfattere, blant annet Joseph Hertz (1936). Tartessos var en fønikisk koloni som var særlig rike på metaller som var sjeldne i Midtøsten, særlig var tinn av betydning. I orakelet mot byen Tyr nevnte profeten Esekiel [6] at sølv, jern, bly og tinn kom til Tyr fra Tarsis (Trsys). Varene ble lagret i Tyr og solgt videre, antagelig til Mesopotamia. Redaktørene av New Oxford Annotated Bible mente at Tarsis er enten Tartessos eller Sardinia.[7]

Referanser

  1. ^ «Tarshish» i Jewish Encyclopedia, av Isidore Singer og M. Seligsohn.
  2. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 9:21[død lenke] og Første Kongebok 10:22[død lenke]
  3. ^ «Peacock» Arkivert 25. januar 2013 hos Wayback Machine., Wild India
  4. ^ Nettbibelen: Jonas bok 1-3[død lenke]
  5. ^ Flavius Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) i. 6, § 1
  6. ^ Nettbibelen: Esekiels bok 27:12[død lenke]
  7. ^ Metzger, Bruce M. & Roland E. Murphy, red. (1991): New Oxford Annotated Bible, kommentar på Jeremia 10:9[død lenke].

Se også

Autoritetsdata