Tarsis

Tarshish vises i Bibelen med følgende betydninger:

• Navnet på et sted som vi først fikk nyheter om i Salomos dager . [ 1 ]
  • Flavius ​​​​Josephus ( Antiquitates Iudaicae i. 6, § 1)) refererer til byen "Tarshush", og identifiserer den som byen Tarsus i Lilleasia . Tarshish (Tarsisi) er nevnt i assyriske skrifter fra Esarhaddons regjeringstid, men er ikke identifisert med noe bestemt sted. Før dette omtalte assyrerne Tarsis (Tarsisi) som Tarzi. Nyere undersøkelser har vist at metallene som Det gamle testamente forbinder med Tarshish også fantes i Taurusfjellene , så noen moderne forfattere har trodd at kanskje Tarshish ble funnet i den regionen.
  • Imidlertid brukes navnet også noen ganger med mer generelle betydninger. Bibelen bruker begrepet Tarsis-skip for å indikere, betegne eller betegne store skip som er planlagt for lange reiser til hvor enn deres destinasjon var; [ 2 ] Noen oversettelser av Bibelen, inkludert NIV , går videre med hensyn til oversettelsen, og uttrykket "skip(er) av Tarshish" er oversatt som "handelsskip(er) (kommersielle(r))" ( i NIV er det ikke slik. Før det står: "Jona dro, men i retning Tarsis, for å flykte fra Herren. Han dro ned til Joppe, hvor han fant et skip som seilte til Tarsis" og flukten av Jona kan bli tatt som en flytur til 'et sted langt langt unna' i stedet for å gi en presis geografisk betegnelse. [ 3 ] Noen tror imidlertid fortsatt at det kan referere til Tarsus i Kilikia , hvor Saulus var fra , som han senere ble kjent som Paulus av Tarsus [ 4 ] En annen spekulasjon i moderne tid foreslår at begrepet Tarsis også kan være avledet fra det greske tarsus , som er navnet på årebladet som ble brukt på eldgamle skip. I Middelhavet ble båter som bare brukte seil . ofte strandet uten vind, mens robåter kunne fortsette din tur. [ 5 ] Derfor var det mer sannsynlig at handelsskip ble betjent av roere enn seil.
  • Bochart (i hans Phaleg ) og senere forfattere som Hertz (1936) identifiserer Tarsis som hovedstaden i kongeriket Tartessos som omfattet de nåværende provinsene Huelva, Sevilla og Cádiz i Spania . I Oracle against Tyrus nevner profeten Esekiel at sølv , jern , bly og tinn kom fra Tarsis mot Tyrus, som ble lagret i Tyrus og solgt videre, sannsynligvis i Mesopotamia . [ 6 ]
  • Septuaginta og Vulgata i forskjellige passasjer oversetter det til Kartago, tilsynelatende etter en jødisk tradisjon funnet i Jonathans Targum ("Afriki", dvs. Kartago).
  • Le Page Renouf [ 7 ] tolker Tarshish til å bety eller referere til en kyst, og ettersom ordet ofte forekommer i forbindelse med Tyrus, er det forstått å referere til den fønikiske kysten.
  • Cheyne [ 8 ] mener at "Tarshish" (andre sønn av Javan , som var den fjerde sønnen til Jafet , som var den tredje sønnen til Noah ) [ 9 ] og "Tiras" (syvende sønn av Jafet ), [ 10 ] Etterkommere av Noah er faktisk to navn for samme nasjon, avledet fra to forskjellige kilder, og kan referere til tyrrenerne eller etruskerne . Dermed kan navnet referere til Italia eller til de vestlige kysten av Hellas.
• I den jødiske bibelen (The Torah) er det også navnet på en edelstein knyttet til stammen Asher som har blitt identifisert med krysolitt eller akvamarin (på engelsk) [1] .
• En av de syv rådgiverne til kong Ahasverus , som var en fyrste av Media og Persia [2] [ 11 ]

Senere historikk

Tarsis er navnet på en by i Libanon . Byen ligger i Baabda Kadaa i en høyde av 1400m og er 50 km fra Beirut.

I den spanske oversettelsen av Book of Travels of Benjamín de Tudela , av José Ramón Magdalena Nom de Déu, [ 12 ] siterer han Tarshish på middelhavskysten av dagens Tyrkia, i den gamle regionen Kilikia, i Armenia i XII århundre. Han siterer: "Derfra (Coricos, Korykus eller Corycus, nåværende tyrkisk Kizkalesi) er det to reiser (ca. 80 km) til Malmistros, som er Tarshish, som sitter på havet. Og opp til her kalles hellenernes rike. GREGOS: Derfra er det to dager til Antiokia den store..." Plasseringen av Tarsis på det nåværende territoriet er ikke klart hvis vi holder oss til beskrivelsen: to dager og ved sjøen. Malmistros er i slekt med den romerske byen Mopsuestia, Al-Massisa, Mamista og Mamistra i middelalderen, som ligger 170 km fra Kizkalesi i det indre, ved bredden av elven Ceyhan Nehri. Senere utvikler navnet hans seg til Messis og Mensis. Og når det gjelder stedsnavnet til Tarsis som Benjamín de Tudela siterer, finner vi Tarso, 105 km øst for Kizkalesi, men det "slår seg ikke på havet". Mersin, derimot, ligger 80 km unna og ved kysten. Kan det være denne byen?

Tharsis , med h ispedd sin engelske skrift (de engelske gruveselskapene ga nytt navn til området med det angelsaksiske navnet), er en liten gruveby i provinsen Huelva, 50 km nord for provinshovedstaden. Det refererer til Tarsis fra kongeriket Tartessos , navnet ble beholdt gjennom århundrene av innbyggerne, det er det de kalte den sentrale og høyeste bakken i fjellkjeden. Ved dens føtter var det rester av en omfattende gammel by og kolossale rester etter tidligere utnyttelse.

Rundt 1665 tolket tilhengerne av Shabbatai Zvi (Shabtai Tzvi) i Smyrna Tarshish - skipene som nederlandske skip som kunne frakte dem til Det hellige land .

Noen forskere fra Det gamle testamente mener at Tarshish-makten er i Storbritannia, og muligens relatert til en østlig Tarshish, kalt India. Noen, veiledet av Jesu annet komme og Guds rike rundt Israels land, tror at profetiene mener at Tarsis kraft har sin siste dag for oppfyllelse i moderne tid.

Tarshish var likeledes navnet på et kortvarig politisk parti grunnlagt av Moshe Dwek , det som forsøkte å myrde Israels statsminister David Ben Gurion .

Den greske formen for navnet, Tarsis, ble gitt av Giovanni Schiaparelli til en region på Mars .

En annen teori er den til p. Francisco Collin SJ, som mente at det filippinske folket stammet fra innbyggerne i Tarshish.

I Herman Melvilles roman Moby-Dick holder Father Mapple en preken om Jonah-historien. Far Mapple identifiserer Tarshish, som Jonah flyktet til, som havnen i Cadiz i Andalusia , Spania ː "Og hvor er Cadiz, karer? Cadiz er i Spania; så langt til sjøs fra Joppe som Jona kunne ha seilt i de fjerne dager da Atlanterhavet var nesten et ukjent hav." [ 13 ]

Tarshish (Den vakre) er også en by fra Dragonlancens fantasiverden. Den dukker opp i den andre boken i Dragonlance-krønikene, nemlig: The Tomb of Huma. By som heltene fra Dragonlance reiser til for å lære krigens tilstand mot Krynns verden og litt informasjon om skjebnen til vertene til Takhisis, mørkets dronning.

En inskripsjon av den assyriske keiseren Esar-Haddon (7. århundre fvt) skryter av hans seire over Tyrus og Egypt, og sier at alle kongene på øyene fra Kypros «inntil Tarsisi» hyllet ham. (Ancient Near Eastern Texts, ed. JB Pritchard, 1974, s. 290.) Siden Kypros ligger i den østlige delen av Middelhavet, kan det utledes fra denne referansen at Tarshish var i den vestlige delen av det havet, så noen lærde de identifiserer den med øya Sardinia. Mulig identifikasjon med Spania. De fleste lærde forbinder Tarshish med Spania, basert på eldgamle referanser til et sted eller en region i Spania som greske og romerske forfattere kalte Tartessos. Selv om den greske geografen Strabo (1. århundre f.v.t.) lokaliserte en by kalt Tartessos i regionen ved elven Guadalquivir i Andalusia (Geografía, 3, II, 11), ser det ut til at Tartessos gjelder generelt for hele den sørlige delen av den iberiske halvøy. Tallrike oppslagsverk antar at fønikerne koloniserte de spanske kystene, og omtaler Tartessos som en av deres kolonier. Det ser imidlertid ikke ut til å være nok bevis til å støtte denne teorien. Derfor sier Encyclopædia Britannica (1959, bind 21, s. 114): «Verken fønikerne eller karthagerne satte et permanent preg på det landet. Imidlertid utøvde grekerne en dyp innflytelse på den. Skip fra Tyrus og Sidon kan ha handlet over sundet og inn i Cadiz minst så tidlig som på 800-tallet f.Kr. fra JC; moderne arkeologi, som har funnet og gravd ut greske, iberiske og romerske byer, har imidlertid ikke brakt frem i lyset en eneste fønikisk bosetning, og heller ikke har fønikiske levninger viktigere enn noen få pyntegjenstander, juveler og andre byttegjenstander. Det følger derfor at, med mulig unntak av Cádiz, bygde ikke fønikerne byer, men enkle stillinger å handle i og hvor skipene deres kunne stoppe. Historien viser også at da fønikerne og grekerne begynte å handle i Spania, var stedet allerede befolket og de innfødte tok med seg sølvet, jernet, tinnet og blyet som kjøpmennene lette etter. Derfor ser det ut til å være god grunn til å tro at etterkommerne av Javan (ionerne) langs Tarshish-linjen nådde den iberiske halvøy, hvor de utgjorde den mest fremtredende etniske gruppen. Denne mulige plasseringen av Tarsis harmonerer også fint med de andre bibelske referansene til dette stedet. (Encyclopedia "Insight on the Scriptures" bind II, s. 1087 og 1088)

Tarsis: Engel fra 3 til 3,5 meter høy med et edelt og skinnende utseende, blå og lysende øyne, hans høye alder former utseendet der hans visdom er typisk for utseendet hans, men han følger Irenkos gjøremål. Irenko er en engel som skynder seg og bestiller verk fra utvalgte menn. Disse verkene og grunnene, hvis kunnskap er strengt forbudt for den menneskelige samvittighet, er lastet inn i det ubevisste til mennesker som vil handle ved instinkt og indre kraft til beste for menneskeheten og planeten Jorden. Opprinnelsen til Tarsis og andre engler ville være ånden til gigantiske vesener av kjøtt og blod som eksisterte for mange tusen år siden og som er nevnt i sjette kapittel i 1. Mosebok.

Det er en psytrance -musikkgruppe som heter Tarsis. [ 14 ]

Ytterligere bibliografi

• JD Muhly, kobber, tinn, sølv og jern: jakten på metalliske malmer som et insentiv for utenlandsk ekspansjon. I: Gitin et al. (red.), Mediterranean Peoples in Transition: 13. til tidlig 10. århundre f.Kr. Til ære for professor Trude Dothan. Jerusalem: Israel Exploration Society, 314-329.
• Hertz JH (1936) Pentateuken og Haftoras. Femte Mosebok. Oxford University Press , London.

Referanser

1. ↑ 1 Kongebok
2. ↑ " Tarshish " i Jewish Encyclopedia , av Isidore Singer og M. Seligsohn.
3. ↑ Jonas
4. ↑ http://scriptures.lds.org/en/bd/p/14
5. ↑ Cecil Torre (1895). Cambridge University Press , red. Gamle skip . s. 1-3 . Hentet 18. februar 2010 . 
6. ↑ Esekiel
7. ↑ Prosedyrer for Society for Biblical Archaeology , xvi. 104 flg., Le Page Renouf
8. ↑ Orientalische Litteraturzeitung , iii. 151, Cheyn
9. ↑ Genesis
10. ↑ Genesis
11. ↑ Esther
12. ↑ Magdalena Nom de Déu, José Ramón (2009). Reisebok av Benjamin av Tudela . Zaragoza: Elvesteiner. s. 70. ISBN  978-84-7213-180-4 . 
13. ↑ MELVILLE, Herman (2004). "Kapittel 9, "Prekenen " ". Moby Dick eller The White Whale . Mexico: Redaksjonell Porrua. s. 426. ISBN  970-07-4971-1 . 
14. ^ "Tarshish Discography at Discogs" . 

• Denne artikkelen er oversatt fra Tarshish (artikkelen for Tarshish fra den engelske wikien)