Tankestrek

Tankestrek (– eller —) er et skilletegn som hovedsakelig brukes for å symbolisere en tankepause i en setning. Tegnet brukes også for å markere direkte tale eller sitat, samt i forbindelse med tallord. En tankestrek er lengre enn en bindestrek (-), og på skrivemaskiner som manglet tankestrek, ble tegnet gjerne uttrykt gjennom to påfølgende bindestreker (--). På moderne datamaskiner er tankestreken tilgjengelig gjennom tastaturkombinasjoner, men i mange tastaturoppsett er tankestreken vanskelig tilgjengelig, noe som kan være grunnen til at mange skriver bindestrek der det skulle vært tankestrek.

Tankestrek finnes i to utgaver, en kort (–) og en lang (—). Den korte kalles divis, eller på engelsk også n-dash eller en-dash, fordi den typografisk er like lang som bokstaven «N». Den lange utgaven kalles tilsvarende m-dash eller em-dash. På norsk brukes som oftest den korte tankestreken,^[1] som er en halv gefirt lang.^[2] Typografer og grafiske designere vil dog tidvis finne det hensiktsmessig å også bruke den lange tankestreken.^[1]

Tankestrek kan brukes for å skille ut et innskudd eller et tillegg. I slike tilfeller kan tankestreken erstattes med komma. Det skal være ett mellomrom før og etter tankestreken.

• Jeg gjorde ingenting med saken – og det burde det ikke være så vanskelig å forstå.

Tankestrek kan markere en kunstpause eller et avbrudd i tanke eller tale.

• Nå falt du og slo deg – igjen.
• Han er en elendig –

En tankestrek eller en replikkstrek kan brukes for å markere direkte tale eller sitat. Dette er vanlig i avisoverskrifter.

• – Jeg gir meg aldri!

Tankestrek brukes også i «fra … til …»- og i «mellom … og …»-oppstillinger, og da skal det ikke være mellomrom rundt tegnet.

• Fotballkampen endte 2–4.
• Det skjedde for sytti–åtti år siden.
• Tony Blair var statsminister i perioden 1997–2007.

Hele kronebeløp kan markeres med tankestrek.

• Kr 100,–

Komma kan stå etter, men vanligvis ikke foran en tankestrek. Et unntak er dersom et sitat deles i to av et utsagnsverb, men i dette tilfellet kan en også utelate den siste tankestreken.

• – Jeg gir meg aldri, ropte hun, – aldri i livet!
• – Jeg gir meg aldri, ropte hun, aldri i livet!

I Unicode finnes tankestrekene under «Generelle skilletegn» (2000–206F); den korte på posisjon U+2013, og den lange på U+2014. Tankestrek kan fremstilles på ulike måter i ulike systemer. Eksempler er gitt i tabellen under.

Skriveprogrammer som Microsoft Word har autokorrekturfunksjonalitet som erstatter bindestrek med tankestrek automatisk hvis den er omgitt av mellomrom.

• Bindestrek
• Orddeling
• Gefirt

• Finn-Erik Vinje (2006). Skriveregler (8 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-32936-4. 

• «Tankestrek på sprakradet.no». Besøkt 7. januar 2020. 
• Korrekturavdelingen – tankestrek Arkivert 27. februar 2012 hos Wayback Machine.