Punktum

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Punktum på dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, har Punktum satt et uutslettelig preg på vår historie. Vi vil analysere dens relevans i kultur, politikk, økonomi og teknologi, samt dens rolle i konstruksjonen av individuelle og kollektive identiteter. Gjennom dybdeanalyse skal vi prøve å oppdage hvordan Punktum har formet og transformert verden vi lever i, og hvilke perspektiver det gir oss for fremtiden.

Punktum
.
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
paragraftegn (seksjonstegn) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

klammeparenteser ( )
krøllparenteser ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

Punktum (.) er et tegn som brukes for å markere slutten på et konstaterende utsagn. Tegnet brukes også for å markere forkortelser, og har i tillegg mange forskjellige bruksområder som skilletegn. Sammen med kolon, spørsmålstegn og utropstegn utgjør punktum en gruppe av store skilletegn.

I mange engelskspråklige land brukes punktum som desimalskilletegn, for eksempel i USA og i Storbritannia. I Norge brukes komma for dette formålet, som i tallet 3,14.

En ellipse er en sammenstilling av tre punktum brukt for å markere et avbrudd eller en utelatelse i teksten, slik som …

Bruk i norsk

Setningsslutt

Punktum indikerer vanligvis slutten på en fortellende setning:

  • Alt har en ende, men pølsa har to.

Setninger i imperativ avsluttes ofte med utropstegn, men ikke i bruksanvisninger og rettledninger:

  • Vent til lampen lyser og start så motoren.
  • Vær vennlig og svar innen utgangen av mars.

Dersom setningen slutter med en forkortelse som inneholder punktum skal en ikke ha dobbelt punktum. Det siste punktumet i forkortelsen skal beholdes dersom det etterfølges av et annet skilletegn enn punktum:

  • Jeg kjøper en bok e.l.
  • Kan du kjøpe en bok e.l.?

Det skal ikke være punktum i slutten av overskrifter og ikke etter adresser, datoer og titler som er skilt fra resten av teksten.

Når en setning avsluttes med et tillegg i parentes, skal punktumet komme etter parentesen. Dersom tillegget starter etter et punktum, skal det også stå punktum inne i parentesen.

  • Alle gikk videre (bortsett fra Ola).
  • Nesten alle gikk videre. (Ola var slått ut i første runde.)

Tidsuttrykk og klokkeslett

Punktum kan brukes som skilletegn i tidsuttrykk. En brøkdel av et sekund markeres med et desimalkomma.

  • Verdensrekorden er på 1.23.19.
  • Verdensrekorden er på 1.43,6.

Den internasjonale standarden ISO 8601, som Norge har anerkjent, angir imidlertid skrivemåten for et tidspunkt som hh:mm:ss.

Klokkeslett kan skrives med fire siffer uten punktum, alternativt med tre eller fire siffer og bruk av punktum:

  • Toget går klokka 0920.
  • Toget går klokka 9.20.

Ordenstall

Ordenstall markeres vanligvis med et punktum. Regentnummer med romertall skal ikke skrives med punktum:

  • Nå sier jeg dette for 101. og siste gang!
  • Nasjonaldagen er 4. juli.
  • Olav 2. døde i 1030.
  • Olav II døde i 1030.

Avbrudd og manglende tekst

En serie på tre punktum kalles en ellipse og er et eget tegn (…).[1] Ellipse brukes for å indikere et avbrudd eller at noe mangler i teksten. Dersom flere ord mangler, skal det være ett blankt tegn foran ellipsen, men ikke dersom det mangler deler av et ord:

  • Det er ok for meg, men …
  • Hva i h… er meningen med dette?

Forkortelser

Punktum brukes ofte for å tydeliggjøre en forkortelse, men er strengt tatt ikke nødvendig der det ikke er fare for misforståelser. Ved bruk av punktum skal hvert ledd i forkortelsen avsluttes med punktum:

  • H.r.adv. Nilsen prosederte.
  • H r adv Nilsen prosederte.

Forkortelser som inneholder flere ord skriver en som regel uten mellomrom, med eller uten punktum etter forkortelsen:

  • Telefon, e-post, brev osv er alle nyttige former for kommunikasjon.
  • Telefon, e-post, brev osv. er alle nyttige former for kommunikasjon.

Punktum brukes ikke i forkortelser for kjemiske stoffer, i forkortelser for mål og vekt eller for myntenheter:

  • H er det kjemiske symbolet for hydrogen.
  • Manualen på 120 kg løftet han lett.
  • Prisen på 14 kr var helt grei.

Heller ikke skriftene i Bibelen skal skrives med punktum:

  • Hun leste fra Joh 3,14.

Initialord av typen FN, NRK og USA skal ikke skrives med punktum.

Bruk i datateknologi

I datateknologi har punktum en rekke forskjellige bruksmåter. Både i tegnsettet Unicode og i ASCII er punktum representert ved tegnkode 46.

I webadresser og i e-postadresser brukes punktum for å skille mellom elementer i bruker- eller domenenavnet. Symbolet kan da med fordel uttales punkt, istedenfor det engelske dot, som i eksempelet fornavn-punkt-etternavn-hos-firma-punkt-no.

www.example.org
192.168.0.1
[email protected]

I filnavn skiller et punktum mellom filrot og filsuffiks. Operativsystemene Unix og Linux vil behandle en fil som starter navnet med et punktum som en skjult fil og ikke vise den i standard fil-lister:

document.txt
.login

Flere typer filsystem bruker punktum for å representere den nåværende arbeidsmappen. Tilsvarende vil to sammenstilte punktum representere den mappen som har nåværende arbeidsmappe som delmappe:

.\mappe1\dokument.txt
..\mappe1\dokument.txt

I ulike programmeringsspråk inngår punktum som en viktig del av syntaksen. I C brukes punktum for å aksessere et medlem av en struktur, og C++ bruker punktum for å aksessere medlemmer av en klasse.

Referanser

  1. ^ «Tegnet ellipse (…), tre prikker, utelatelsestegnet (Alt+0133) Korrekturavdelingen». Per-Erik Skramstad. Arkivert fra originalen 27. mars 2012. Besøkt 5. september 2012. 

Litteratur

Eksterne lenker