Temaet Orddeling er et som har skapt stor interesse over tid. Med ulike kanter og tilnærminger har Orddeling fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Orddeling, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å bedre forstå Orddeling og dens relevans i den aktuelle konteksten. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Orddeling vært gjenstand for debatt og refleksjon, og gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse dens hovedpunkter.
Orddeling er et typografisk grep som kan gjøres hvor man deler et ord ved linjeskift, slik at første delen av ordet blir stående igjen på slutten av en linje, men fortsettes på neste linje. Ved orddeling skal man alltid benytte seg av bindestrek for å vise at de to adskilte delene henger sammen. Hvor i ordet man skal dele ved orddeling følger to regler, nemlig enkonsonantregelen og ordleddsregelen. Enkonsonantregelen er å dele slik at den delen av ordet som havner i begynnelsen av neste linje, begynner på en konsonant (ek-sem-pel, me-dium). Ordleddsregelen er når man deler mellom leddene i ordet (eks-emp-el, medi-um). Sistnevnte regel er foretrukket ved lengre, flerleddede og sammensatte uttrykk, mens førstnevnte regel er å foretrekke for usammensatte ord.
Det er en utbredt misforståelse at orddeling er det samme som særskriving, nemlig deling av sammensatte ord midt i en setning.
En vanlig feil ved skriving på datamaskin er å framtvinge orddeling, altså å dele ordet med bindestrek etterfulgt av linjeskift. I stedet for kombinasjonen bindestrek og linjeskift, skal man bruke myk bindestrek, som gjør at ordet kan deles hvis det, avhengig av hvordan teksten flyter, passer å fortsette resten av ordet på neste linje.