Nå for tiden har Svanholmen (Drottningholm) blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske og vitenskapelige feltet, har Svanholmen (Drottningholm) posisjonert seg som et sentralt tema i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Svanholmen (Drottningholm), analysere dens innflytelse på forskjellige områder og undersøke dens relevans i dagens verden. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, vil vi fordype oss i kompleksiteten til Svanholmen (Drottningholm) for å forstå dens betydning og rekkevidde i dagens samfunn.
Svanholmen er en øy i den engelske parken på Drottningholms slott på Lovön i Ekerö kommune. Svanholmen ligger like øst for Monumentholmen og er bebygd med et kinainspirert svanehus bygd i 1846-47 etter tegninger av Gustaf Brandelz.[1] Bygningen var vinteroppholdssted for slottsparkens vingeklipte knoppsvaner.
I mange slottsparker i Europa ble det på 1700- og 1800-tallet bygd innhegninger og paviljonger for eksotiske dyr. Anleggene ble kalt menagerier. I slottsparken ved Drottningholm fantes blant annet fuglepaviljongen (en så kalt voliére) ved Kina slott og svanehuset på Svanholmen. Det ligner en kinesisk pagode og fungerte som vinteroppholdssted for parkens knoppsvaner. Huset inneholdt opprinnelig et basseng i midten og kakebitformede innhegninger rundt for svanene. Oppe under taket fantes et høyloft. På vinterstid ble huset varmet opp med en kakkelovn. Slik bodde slottsparkens svaner om vinteren fram til 1960-tallet.
I årene 2001-2004 ble det gjennomført en restaurering av bygningen, hvor også fasadenes dekorasjonsmaling ble tilbakeført. Bygningen er et statlig byggnadsminne og inngår i verdensarven Drottningholm. Sommerstid er det beitedyr der, av den grunn er holmen tilgjengelig for allmennheten bare vinterstid.
Svanehuset vinteren 2012.