Lilla Kina

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Lilla Kina, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Lilla Kina har vært gjenstand for interesse og studier av eksperter på ulike felt, som har dedikert tid og krefter på å forstå dens mange fasetter. Vi vil analysere hvordan Lilla Kina har påvirket samfunnet over tid og hvordan det har blitt tolket av ulike kulturer og generasjoner. I tillegg vil vi undersøke dens rolle i folks daglige liv, så vel som dens innflytelse på kunst, vitenskap og teknologi. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å belyse Lilla Kina og gi et helhetlig syn på dette relevante og spennende emnet.

Lilla Kina
Lilla Kina, fasade mot øst, september 2011.
Generelt
StedEkerö
Byggeår1753
Beliggenhet
Kart
Lilla Kina
59°19′00″N 17°52′28″Ø

Lilla Kina er en bygning i utkanten av Drottningholms slottsområde, Lovön i Ekerö kommune. Lilla Kina, som ble bygd i 1753 ligger på Cantongatan 11 og er i dag privatbolig. Huset ble bygd i 1753 samtidig med det første Kina slott som bolig for bössespännaren (jegeren) Maisch. I tillegg til hovedbygningen var det også hundegård, bur for rapphøns og diverse boder og uthus.[1]

Sophie Hagman.

Fra slutten av 1700-tallet ble området kalt for Cina boställe, som da ble utleid på livstid til Anna Sophia Hagman, hertug Fredrik Adolfs offisielle elskerinne. Huset ligger i enden av tre av Kina slotts kastanjealléer. Det har en grunnplan i U-form med to framskutte fløyer mot gaten. Midtpartiet framheves av fire søyler som bærer en altan. Fasadene er konstruert i bindingsverk, kledd med gulmalt trepanel. Taket er dekket med svarte, falsede metallplater.

Bygningen har gjennomgått mange renoveringer, blant annet ble det i 1937 gjennomført en større ombygging hvor planløsningen ble forandret og ildsteder ble flyttet.[1] Lilla Kina inngår fra 1991 sammen med Drottningholm i Unescos verdensarv. Bygningene er byggnadsminnee som eies og forvaltes av Statens fastighetsverk.

Referanser

  1. ^ a b «Drottningholm/ Lilla Kina — Statens fastighetsverk». www.sfv.se (på svensk). Arkivert fra originalen 22. april 2017. Besøkt 21. april 2017. 
Autoritetsdata