I dagens verden har Sula kapell blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens påvirkning på samfunnet, økonomien, miljøet eller kulturen, er Sula kapell et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom årene har det blitt debattert, studert og analysert fra ulike perspektiver, noe som har generert uendelige meninger, teorier og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi gå dypere inn i Sula kapell og utforske dens ulike fasetter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Sula kapell | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Frøya | ||
Bispedømme | Nidaros bispedømme | ||
Byggeår | 1925 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Byggemateriale | Tre | ||
Beliggenhet | |||
![]() Sula kapell 63°50′49″N 8°27′22″Ø |
Sula kapell står på Sula i Trøndelag på det som er Frøyas eldste kirkested trolig fra 1400-tallet. I 1755 ble kirken flyttet til Sletta på Frøya. Sula fikk på ny et gudshus i 1925 da det ble bygd et kapell på den gamle kirketomta.
En lokal, sjøllært mann, Martin Pettersen, hadde tegna kapellet og hadde tilsyn med bygginga. Det er et kombinert kapell og forsamlingshus.
I vestenden er et tilbygg i to etasjer, med forsamlingssal i andre etasje. Selve kapellet har 200 sitteplasser.