I denne artikkelen vil det fascinerende temaet Hemne kirke bli tatt opp, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Hemne kirke har vært gjenstand for en rekke studier og debatter, siden dens innvirkning er relevant i ulike aspekter av dagliglivet. Over tid har det utviklet seg større kunnskap om Hemne kirke, noe som har gjort det mulig for oss å forstå dens betydning og implikasjoner på ulike områder. I denne forstand er det ekstremt relevant å utforske dette emnet fullt ut for å forstå dets kompleksitet og dets mulige effekter på samfunnet vårt. Derfor vil forskjellige perspektiver om Hemne kirke bli analysert gjennom denne artikkelen, og vi vil søke å tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens sanne omfang.
Hemne kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Hemne (–2019) Heim (2020–) | ||
Bispedømme | Nidaros bispedømme | ||
Byggeår | 1817 | ||
Endringer | Restaurert i 1975 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Jakob kyrkjebyggjar | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Beliggenhet | |||
![]() Hemne kirke 63°17′14″N 9°04′45″Ø |
Hemne kirke er en åttekantet kirke fra 1817 i Heim kommune, Trøndelag fylke.
Byggverket er i tre og har 450 plasser. Kirkerommet har galleri.[1]
Kirken ligger høyt og fritt på en morenerygg mellom Hemnefjorden og Rovatnet. Den forrige kirken, St. Margrethe kirke, på stedet brant etter lynnedslag 16. desember 1815. Den har høye vegger med vinduer i to høyder. Vinje kirke hadde samme eier som Hemne, og de ble begge innløst av kommunen i 1864.[2] Hemne kirke var den første kirkebyggsaken i amtet etter 1814. Hemne fikk anledning til kreve inn støtte til gjenreisning etter brannen fra de øvrige kirkene i landsdelen.[3][4]