Strykekvintett

I dag har Strykekvintett blitt et tema av generell interesse for mange mennesker rundt om i verden. Dens relevans og betydning har skapt stor debatt og analyse i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver har Strykekvintett fanget oppmerksomheten til eksperter og fans, og blitt et gjenganger i samtaler, diskusjoner og forskning. Enten på grunn av sin innvirkning på kultur, økonomi, politikk eller på et personlig nivå, fortsetter Strykekvintett å være et punkt for konstant oppmerksomhet og studier. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og betydningen av Strykekvintett, samt dens innvirkning på det moderne samfunnet.

Fem musikere som danner en strykekvintett

En strykekvintett er et kammermusikkensemble med fem strykeinstrumenter. Besetningen består stort sett av to fioliner, to bratsjer og en cello, eller sjeldnere to fioliner, en bratsj og to celli (eksempelvis Luigi Boccherini). Strykekvintetter med en kontrabass er sjeldnere.

Mozart skrev viktige komposisjoner for besetningen med to bratsjer, han avsluttet ofte sine kvartett-sykluser med en kvintett. Andre kjente stykekvintetter med samme besetning stammer fra Ludwig van Beethoven, Louis Spohr, Anton Bruckner, Johannes Brahms og Antonín Dvořák (som også skrev en kvintett med kontrabass).

Den mest kjente strykekvintett er Franz Schuberts Strykekvintett i C-dur D 956 (op. posth. 163) med besetningen to fioliner, en bratsj og to celli. Johan Svendsen har skrevet Strykekvintett C-dur op. 5.

Viktige strykekvintetter

Komponister med verk som har hatt spesiell betydning i strykekvintettens historie er skrevet i uthevet skrift. Besetningen er to fioliner, 2 bratsjer og cello om ikke annet er angitt.

Klassisismen
  • Michael Haydn (1737–1806): Strykekvintetter G-dur, G-dur, C-dur
  • Luigi Boccherini (1743–1805): 125 Strykekvintetter (mest for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
  • Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791): Strykekvintetter B-dur KV 174, c-moll KV 406, C-dur KV 515, g-moll 516, A-dur KV 581, D-dur KV 593, Ess-dur KV 614
  • Luigi Cherubini (1760–1842): Strykekvintett e-moll (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
  • Ludwig van Beethoven (1770–1827): Strykekvintetter Ess-dur op. 4, C-dur op. 29, c-moll op. 104
Romantikken
  • Louis Spohr (1784–1859): Strykekvintetter G-dur op. 33 Nr.1, Ess-dur op. 33 Nr.2, h-moll op. 69, a-moll op. 91, g-moll op. 106, e-moll op. 129, g-moll op. 164
  • Franz Schubert (1797–1828): Strykekvintett C-dur D 956 (op. 163, for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
  • Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847): Strykekvintetter A-dur op. 18, B-dur op. 87
  • Niels Wilhelm Gade (1817–1890): Strykekvintett e-moll op. 8
  • Anton Bruckner (1824–1896): Strykekvintett F-dur WAB 112
  • Anton Rubinstein (1829–1894): Strykekvintett F-dur op. 59
  • Johannes Brahms (1833–1897): Strykekvintetter F-dur op. 88, G-dur op. 111
  • Felix Draeseke (1835–1913): Strykekvintetter A-dur oop. (for 2 fioliner, bratsj, violotta («tenor-bratsj») og cello), F-dur op. 77 (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
  • Alexander Borodin (1833–1887): Strykekvintett f-moll (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
  • Max Bruch (1838–1920): Strykekvintetter a-moll oop., Ess-dur oop.
  • Josef Rheinberger (1839–1901): Strykekvintett a-moll op. 82
  • Johan Svendsen (1840–1911): Strykekvintett C-dur op. 5
  • Antonín Dvořák (1841–1904): Strykekvintetter a-moll op. 1, G-dur op. 18/77 (for 2 fioliner, bratsj, cello og kontrabass), Ess-dur op. 97
  • Hubert Parry (1848–1918): Strykekvintett Ess-dur
Senromantikk og moderne musikk