Stortrollurt

I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Stortrollurt og alle aspekter relatert til det. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på dagens samfunn, gjennom dets utvikling over tid og dets innflytelse på ulike studieretninger. Stortrollurt er et tema av stor betydning både historisk og i dagens kontekst, og det er viktig å forstå det for å ha en fullstendig visjon om dets relevans i dagens verden. Gjennom denne artikkelen skal vi ta en grundig titt på hvert aspekt av Stortrollurt og gi en detaljert oversikt for å hjelpe oss å forstå dens rolle og betydning i dag.

Stortrollurt
Nomenklatur
Circaea lutetiana
L.
Populærnavn
stortrollurt
Hører til
trollurtslekten,
mjølkefamilien,
Myrtales
Miljøvern
Norsk rødliste:[1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte delen av den nordlige halvkule

Stortrollurt, (Circaea lutetiana ) er en 20-60 cm høy flerårig urt. Spredt håret, opprett stengel. Matte, bredt lansettformede, jevnt tilspissede og stilkede blader, 5-10 cm lange. De er avrundet ved grunnen, nesten hjerteformede, tannete og med hår på nervene. Blomster i en lang endestilt klase. Blomsterstilken med utstående kjertelhår. Ingen støtteblader. To begerblader og to dypt utrandete, hvite eller rødlige kronblader, 2-4 mm lange. Frukt nøtt med krokhår 3-4 mm lang. Blomstrer fra juni til august.[2]


Utbredelse og vekstmiljø

Skyggefulle steder i løv og blandingsnåleskoger, langs avløp. Utbredt nesten hele Europa. I Norge, kyststrøk fra Telemark til Hordaland, en rekke forekomster i Sogn og Fjordane.

Stortrollurt er vertsplante for sommerfuglene Mompha langiella, Mompha terminella, geitramsdråpemåler og stor snabelsvermer.[3]

Galleri

Referanser

  1. ^ H. Solstad m.fl. (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av stortrollurt Circaea lutetiana for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken. 
  2. ^ Cappelens Flora. Thomas Schauer & Claus Caspari, Norsk utgave av Birger Grenager. Cappelen forlag, 1982. ISBN 82-02-04697-1
  3. ^ G.S. Robinson m.fl. (2010). «HOSTS - a Database of the World's Lepidopteran Hostplants». Natural History Museum. Besøkt 7. oktober 2022. 

Litteratur

  • Blomsterleksikon, Richard Fitter, Alistair Fitter og Marjorie Blamey, Norsk utgave av Inger Gjærevoll, Tiden Norsk Forlag 1975, ISBN 82-10-00940-0

Eksterne lenker

Autoritetsdata