I denne artikkelen om Storfrytle vil vi utforske og analysere i detalj alle aspektene knyttet til dette emnet som er så relevant i dag. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på samfunnet, gjennom dets forskjellige manifestasjoner og utvikling over tid, vil vi fordype oss i en dybdestudie som vil tillate oss å bedre forstå betydningen og betydningen av Storfrytle i våre daglige liv. Gjennom data, forskning og ekspertuttalelser vil vi gi en fullstendig oversikt som vil hjelpe oss å reflektere over dette emnet og oppdage nye perspektiver som vil berike vår kunnskap om Storfrytle.
Storfrytle | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Luzula sylvatica (Huds.) Gaudin | |||
Populærnavn | |||
storfrytle | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | karplanter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | enfrøbladete planter | ||
Orden | grasordenen | ||
Familie | sivfamilien | ||
Slekt | frytleslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | Europa |
Storfrytle (Luzula sylvatica) er en plante i sivfamilien. Arten er kun utbredt i Europa. Planten når omkring 50 cm høyde og danner store tuer med spisse, blanke mørkegrønne blad med «hår» langs kanten. Bladene er vintergrønne. Rake strå og stor grenet bukett. Brune sylspisse blomsterblad og blank svartbrun kapsel. Blomstrer i mai i solrike lier og ved kysten. I Norge finnes den fra Aust-Agder til Helgeland, men også i Lofoten. Den er funnet i høyder inntil 700 moh i Sogn.[1][2][3]