I dagens verden er Stjernekikkere en problemstilling som har fått stor relevans i samfunnet. I flere år har Stjernekikkere blitt et interessepunkt for forskere, bedrifter og myndigheter, og har skapt omfattende debatt om implikasjoner og konsekvenser. Betydningen av Stjernekikkere har vært reflektert på ulike områder, fra politikk til teknologi, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil ulike tilnærminger og perspektiver på Stjernekikkere bli diskutert, med sikte på å bedre forstå virkningen i dag og i fremtiden.
Stjernekikkere | |||
---|---|---|---|
Astroscopus guttatus
| |||
Nomenklatur | |||
Uranoscopidae Bonaparte, 1831 | |||
Populærnavn | |||
stjernekikkere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | beinfisker | ||
Orden | piggfinnefisker | ||
Underorden | sil- og fjesingfisker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 50 | ||
Habitat: | bunnlevende i hav | ||
Utbredelse: | alle tropiske og varmt tempererte hav | ||
Inndelt i | |||
Stjernekikkere (Uranoscopidae) er en familie av piggfinnefisker.
De ulike artene blir mellom 18 og 90 cm lange. Hodet er stort, og skjell mangler eller er svært små. Munnåpningen er nesten loddrett. Øynene sitter oppe på hodet og stikker aldri ut. Sidelinjen er høyt oppe på kroppssiden. Bukfinnene sitter tett sammen på strupen og har én piggstråle og fem bløtstråler. Fremre ryggfinne har tre–fem piggstråler, men kan mangle helt. Bakre ryggfinne har 12–17 bløtstråler.
Det er én stor giftpigg på hver side bak gjellelokket og over brystfinnen. Piggen har en dobbel renne langs siden og en giftkjertel ved roten. Slektene Astroscopus og Uranoscopus har uavhengig av hverandre utviklet elektriske organer.
Stjernekikkerne tilbringer mye tid nedgravd i sand eller mudder og hopper opp når et bytte passerer over dem. De er bunnlevende i havet fra fjæra ned til 500 m dyp, og de er utbredt i alle tropiske og varmt tempererte hav. I europeiske farvann forekommer stjernekikker (Uranoscopus scaber).
I eldre litteratur ble artene i familien Dactyloscopidae ofte regnet til stjernekikkerne. De ligner mye, men bukfinnene har én piggstråle og tre bløtstråler, de har aldri elektriske organer og øynene er teleskopiske hos noen arter.