Gjellelokk

I dagens verden har Gjellelokk blitt et tema for konstant interesse og debatt. Det er mange aspekter rundt Gjellelokk som gjør den relevant for ulike samfunnsområder. Fra dens innvirkning på økonomi, politikk og kultur, til dens innflytelse på folks daglige liv, fremstår Gjellelokk som et tema av stor betydning. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Gjellelokk og analysere dens relevans i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til dens nåværende virkning vil vi forsøke å bedre forstå Gjellelokk og dens plass i dagens verden.

Knoklene i gjellelokket hos en abbor: Operculum (gul), preoperclum (rød), interoperclum (grønn) and suboperclum (rosa)

Et gjellelokk eller operculum er et hudbein som dekker gjellene hos beinfisk. En tilsvarende struktur finnes hos havmus.[1] Lokkets funksjon er å beskytte gjellene, og de utgjør en del av skalletaket hos beinfisker.

Gjellelokket mangler hos kjeveløs fisk og hos de fleste bruskfisker. Disse har i stedet separate åpninger for hver gjellebue ut mot vannmassene. Gjellelokkene hos beinfisk har utviklet seg uavhengig av gjellelokket hos havmus, som er en type bruskfisk. Hos andre bruskfisk (haier og rokker) har hver enkelt gjellebue en serie finnestråle-aktige utvekster i bakkant som til sammen danner et beskyttende lokk over hver enkelt gjelle. Hos havmusene er gjellebuene sterkt redusert, og strålene fra hyoidia (tungebeinet) dekker hele gjelleaparatet.[2]

Hos beinfisk består derimot gjellelokket av fire hudknokler som former et stivt lokk. Dette står i forbindelse med muskler, og gjør det mulig for beinfisk å pumpe vann over gjellene uten å svømme, slik bruskfisker må.[1] De avanserte kjøttfinnefiskene som gav opphav til firbeinte virveldyr mistet gjellelokket, hvilket bidro til å gjøre halsen mer fleksibel.[3]

Referanser

  1. ^ a b Miller, George C. Kent, Larry (1997). Comparative anatomy of the vertebrates (8. utg.). Dubuque, IA: Wm. C. Brown. s. 292-293. ISBN 978-0697243782. 
  2. ^ Gills, J.A. (1992). «Holocephalan embryos provide evidence for gill arch appendage reduction and opercular evolution in cartilaginous fishes». Proceedings of the National Academy of Sciences. 108 (4): 1507–1512. Besøkt 3. november 2015. 
  3. ^ Helfman, G., red. (2009). The diversity of fishes : biology, evolution, and ecology (2. utg.). Chichester, UK: Blackwell. s. 186-187. ISBN 978-1405124942.