I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Stenostola ferrea, utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på samfunnet og dets relevans i dag. Stenostola ferrea har vært gjenstand for studier og debatt i mange år, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder av hverdagen, fra kultur til politikk og teknologi. Gjennom disse sidene skal vi se nærmere på de ulike aspektene ved Stenostola ferrea, og hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi undersøke dens rolle i å forme vår verden i dag og hvordan den kan påvirke fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise gjennom Stenostola ferrea og oppdag alt det er å vite om dette emnet.
Stenostola ferrea | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Stenostola ferrea[1] (Schrank, 1776) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Underfamilie | Vedbukker | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | løvskog | ||
Utbredelse: | Europa funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. |
Stenostola ferrea er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er tilsynelatende svært sjelden og er bare funnet med sikkerhet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
En middelsstor (9–14 mm), slank, svart trebukk, kroppen helt uten metallglans. Den er svært lik på slektningen Stenostola dubia, men sistnevnte er litt kraftigere og kroppen har metallglans (men ofte ganske utydelig). Antennene er svarte og omtrent så lange som kroppen. Hodet er svart, noe rundet sett ovenfra, ganske tett kledt med lysgrå hår. Pronotum er omtrent kvadratisk, nokså matt, ikke påfallende hårete. Dekkvingene er lange, slanke og parallellsidige, en del bredere enn pronotum, svarte, med grove punkter og med smale lengderibber i den fremre delen. Beina er middels lange og mørke. For å skille denne arten fra Stenostola dubia med sikkerhet kreves det gjerne at man dissekerer kjønnsorganene.
Larvene utvikler seg i nylig døde greiner av løvtrær, særlig lind, både slike som fortsatt sitter på treet og slike som ligger på bakken. Utviklingen tar to år. De voksne billene er ute i mai-juni.
Arten er utbredt i Europa, bortsett fra Den iberiske halvøya. I Norge er den bare funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet, men utbredelsen er usikker siden arten er så lik på den antatt mye vanligere Stenostola dubia.