I dag er Soverom et tema som skaper stor interesse og diskusjon i samfunnet. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Soverom blitt en relevant sak som berører mennesker i alle aldre, kjønn og kulturer. Fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner har Soverom vært gjenstand for analyse og forskning på forskjellige felt og disipliner, noe som har ført til større forståelse og bevissthet om viktigheten. I denne artikkelen vil forskjellige aspekter av Soverom bli utforsket for å forstå dens innvirkning i dag og dens relevans i den moderne verden.
Soverom eller soveværelse er et værelse i en bolig der beboernes senger er plassert og som hovedsakelig brukes til å sove i.
I store hus og leiligheter er det flere soveværelser, ofte ett til hver person i husstanden bortsett fra det voksne paret som har en dobbeltseng og deler sitt. Soverommet brukes først og fremst til hvile og søvn gjennom natta, men også til oppbevaring av sengetøy, klær og personlig utstyr og garderobe. Soverommene inneholder derfor i tillegg til senger også klesskap, kommoder, nattbord og eventuelt toalettbord med speil for personlig stell. Barns soverom brukes ofte som deres personlige oppholdsrom, såkalt barnerom, og kan inneholde leksepult, leketøy og annet.
I mindre boliger, leiligheter og hybler er det ofte ikke egne soveværelser. Der sover beboerne som regel i oppholdsrommet. I større hus kan det være egne toaletter og baderom tilknyttet hvert soverom. Hotellrom er vanligvis soverom supplert med garderobeskap, TV, skrivebord og lenestol samt baderom med dusj og toalett.
Soverom har en relativt kort historie blant mennesker med vanlig boligstandard i Norge.[1] På slutten av 1800-tallet hadde de fleste familier i arbeiderklassen i Norge kun ett rom til disposisjon. Hele familien sov på madrasser på gulvet om natten og disse ble lagret i en seng på dagtid. Gradvis frem mot andre verdenskrig fikk boligene to rom og kjøkken - og ett av rommene kunne brukes som felles soverom for familien. Treromsleiligheter kom etterhvert i produksjon etter krigen, og da ble ett av rommene gjerne barneværelse som alle barna i en familie måtte dele. Egne rom for hvert barn ble ikke vanlig i Norge før på 1980-tallet.