Bislag

I dagens verden har Bislag blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på nåtiden, er Bislag et tema som vekker nysgjerrigheten og oppmerksomheten til flere publikummere. Opp gjennom historien har Bislag vært gjenstand for studier, debatt og analyser, og dens betydning er fortsatt til å ta og føle på i dag. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene ved Bislag, fra dens opprinnelse til dens relevans i samtidsverdenen, for å gi en fullstendig og detaljert oversikt over dette spennende emnet.

Jærhus med bislag på Hå gamle prestegard
Foto: Helge Høifødt

Bislag, også kalt sval eller skott[1], er et utbygg ved inngangsdørene på bolighus. Funksjonen er dels å skjerme ytterdørene og dempe trekk fra dørene,[2][3] og dels å være et våtrom for å henge av seg yttertøy og regntøy.

I andre bygningsveiledninger og -beskrivelser brukes bislag om et gangrom inne i bygningskroppen, i tilknytning til kjøkkeninngangen,[4][5][6][7] men dette varierer.[8]

Bislaget ved inngangsdøra var et karakteristisk trekk ved treroms akershusstue.[9] På Jæren var bislag vanlig på bolighus på landsbygda, men ikke i bynære strøk.[10] Noen steder brukes bislag om trappeavsatsen under en svalgang.[11] Fra Østerdalen er det kjent bislag med et innebygget rom over, kalt barfrø.[12]

Ved gjenreisningen av Troms og Finnmark i 1945 ble det stilt krav om at alle hus skulle ha bislag, vindfang og gang, som altså ble oppfattet som tre ulike rom/funksjoner.[13]

Ordet bislag kommer fra det tyske bislach - «det som er slått fast til noe annet».[14] Bislag heter på svensk en farstukvist.[15][16]

Se også

Referanser

  1. ^ Torp, Alf (1853-1916) (1992). Nynorsk etymologisk ordbok. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 612, 629. ISBN 8290520174. 
  2. ^ (no) «Bislag» i Store norske leksikon
  3. ^ Byborgerens hus i Norge: fra middelalderen til idag. Oslo: Dreyer. 1963. s. 36, 111. 
  4. ^ Normalplaner til bygninger for folkeskolen på landet. Kristiania: Aschehoug. 1921. 
  5. ^ Lindstrøm, Johan (1945). Hus på bygdene. : J. W. Eides forlag. s. 9. 
  6. ^ Cappelens boligbok: hytter, hus og hager : utvalgte hustyper og planløsninger av norske arkitekter. Oslo: Cappelen. 1942. 
  7. ^ Christensen, Arne Lie (1995). Den norske byggeskikken: hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo: Pax. s. 217, 246. ISBN 8253017359. 
  8. ^ Jahn, Gunnar (1925). Byggeskikker på den norske landsbygd. Oslo: Aschehoug. 
  9. ^ Johannessen, Tom (1996). Trehusbygging: ei lærebok i tømrarfaget. Oslo: Yrkesopplæring. s. 15. ISBN 8258511181. 
  10. ^ Hoffmann, Marta (1913-2001) (1977). Jærhuset. Oslo: Norsk folkemuseum. s. 80-81. ISBN 8271650092. 
  11. ^ Egner, Thorbjørn (1912-1990) (1943). Gamle hus i Vågå. : Halvorsens bokhandel. s. 20. 
  12. ^ Nicolaysen, N. (1982). Kunst og Haandverk fra Norges Fortid. Oslo: Distributør: Tex-Publishers. s. 14. 
  13. ^ Hage, Ingebjørg (1945-) (1996). Som fugl føniks av asken?: gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap. s. 126. 
  14. ^ Søk etter Bislag i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  15. ^ Malmström, Sten (1968). Nordmann i Sverige: et språklig hjelpemiddel. Oslo: Gyldendal ; Foreningen Norden. s. 13. 
  16. ^ bislag, Nationalencyklopedin