I dagens verden fortsetter Arkitektoniske perioder å være et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker i forskjellige deler av planeten. Diskusjoner rundt Arkitektoniske perioder har blitt stadig viktigere på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Denne artikkelen søker å fordype seg i de mest relevante aspektene ved Arkitektoniske perioder, ved å analysere dens innvirkning, dens utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner som kan oppstå fra dens tilstedeværelse i det moderne samfunnet.
Arkitektoniske perioder eller arkitekturperioder er de historiske periodene det er naturlig å inndele arkitekturhistorien inn i. Periodene er en kunstig klassifisering av stiltrekk i forhold til historien. Begrepet er beslektet og ofte identisk med begrepet stilart som siden det nittende århundre er brukt i de forskjellige teoriene om kunstens utvikling. Periodebegrepet er tett knyttet til kunsthistorien og selv om det er vanskelig å definere presist når en periode starter og slutter et nyttig redskap i den kunsthistoriske vitenskap.[1]
Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil når det gjelder inndeling av kunst og arkitektur fordi moderne forskning viser at det er vanskelig å sette et byggverk inn i et strengt stilhierarki, og at et periodebegrep også forteller mer om de historiske forholdene som er med å skape kunstverket. I moderne faglitteratur bruker bare betegnelsen periode, men i eldre litteratur inspirert av 1800-talls forskning brukes stilbegrepet.[2]