I dagens verden har Jens Eian fått enestående relevans. Enten det er en persons historie, en analyse av et dypt emne, markeringen av en viktig dato eller noe annet, har Jens Eian fanget oppmerksomheten til millioner av individer over hele verden. Betydningen av Jens Eian har overskredet grenser og kulturelle barrierer, og har blitt et tema for diskusjon og debatt på flere områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Jens Eian og dens innvirkning på dagens samfunn, og analysere dens relevans og betydning i ulike sammenhenger.
Jens Eian | |||
---|---|---|---|
Født | 22. okt. 1890![]() Roan | ||
Død | 9. nov. 1959![]() Ørland | ||
Beskjeftigelse | Politiker, dommer, offentlig tjenesteperson ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: cand.jur.) | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Jens Paasche Antonsen Eian (1890–1959) var en norsk jurist og politiker (H).
Han var sønn av Anton Edvard Hansen Eian og Anna Otelie Lyng Paasche på Hongsand i Roan. Faren, broren og senere nevøen var lensmenn i Bjørnør.[1][2] Morfaren Jens Peter Wang Paasche drev handel og fiskebåtrederi på Kiran i Roan. Jens Eian giftet seg i 1929 med Anna Moberg fra Inderøy.[3]
Jens Eian tok juridisk embedseksamen i 1923 og ble dommerfullmektig hos byfogden i Kristiansund, senere sakførerfullmektig i samme by.[3][4]
I 1928 ble Eian fullmektig ved Nord-Trøndelag fylkesmannsembete i Steinkjer. Han var konstituert fylkesmann 1933–1935, så lenge Håkon Five var statsråd. Eian var sekretær for fylkesskattestyret og formann i administrasjonsstyret da Egge kommune ble satt under statlig administrasjon sist i 1930-årene.[3]
Eian var sorenskriver ved Fosen sorenskriverembete på Ørland 1939–1947, sorenskriver ved Strinda og Selbu sorenskriverembete i Trondheim 1947–1952 og tilbake som sorenskriver på Fosen fra 1952 til han døde i 1959.[5][6]
Ved siden av sin karriere i embetsverket var Eian politisk aktiv for Høyre. Han var medlem av Steinkjer bystyre 1938–1939 og formann i fylkesstyret i Nord-Trøndelag Høyre 1938–1940.[3] Ved stortingsvalget i 1945 var han Høyres 2. kandidat, etter Sverre Klingenberg, i Sør-Trøndelags landdistrikter.[7]