I denne artikkelen vil vi utforske Skjombrua i dybden, analysere dens innvirkning, relevans og innflytelse på ulike områder. Skjombrua har blitt et tema for økende interesse i dagens samfunn, og skaper debatt og refleksjon rundt implikasjonene. Gjennom disse sidene vil vi undersøke de mange aspektene rundt Skjombrua, fra dens opprinnelse og utvikling til dens utvikling over tid. I tillegg vil vi analysere dens sammenheng med andre fenomener og dens rolle i å forme den nåværende verden. Vi håper at denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for dypere refleksjon rundt Skjombrua og dets implikasjoner for hverdagen.
Skjombrua | |||
---|---|---|---|
Skjomen bru | |||
![]() Brua sett fra nord. | |||
Type | Hengebro | ||
Åpnet | 1972 | ||
Strekning | ![]() | ||
Lengde | 711 m | ||
Fri høyde | 35 m | ||
Største spenn | 525 m | ||
![]() Skjomen bru 68°22′15″N 17°14′27″Ø | |||
Skjombrua,[1] også omtalt som Skjomen bru og tidligere også som Trongskjombrua, er ei hengebru i stål som krysser fjorden Skjomen ca. 20 km sør for Narvik i Nordland. Brua er 711 meter lang, med største spenn på 525 meter og seilingshøyde 35 meter. Brua har 9 spenn. Den er en del av europavei 6.
Stortinget fattet vedtak om bygging av bru over Skjomen i desember 1959.[2] Skjombrua ble åpnet 10. november 1972, og var da Norges fjerde lengste bru, og landets lengste hengebru.[3] Stålet og montasjen var ved Erik Ruuds mekaniske verksted i Oslo.
Etter henvendelse fra Vegdirektoratet anbefalte Språkrådet at navnet «Skjombrua» skulle benyttes på den nye brua, i og med at andre navneformer i området hadde former som Skjomnes og Skjomgrunnen.[4][5] Vegdirektoratet godkjente dette som det offisielle navnet på brua, men selv vegkontoret i Nordland benyttet ofte navneformene «Skjomenbrua» eller «Skjomen bru», og under åpninga ble den konsekvent omtalt som «Skjomenbrua» av samferdselsministeren.[5]