I dagens verden er Skihopping etter land et tema av stor relevans og interesse for mange mennesker. Opp gjennom historien har Skihopping etter land spilt en grunnleggende rolle i samfunn, kultur og menneskers hverdag. Siden opprinnelsen har Skihopping etter land skapt debatt, kontrovers og fascinasjon, og blitt et referansepunkt for å bedre forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Skihopping etter land, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og individet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi oppdage de mange dimensjonene og perspektivene som Skihopping etter land tilbyr, og dermed berike vår kunnskap og forståelse av dette viktige temaet.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Øvelsene |
Konkurranser |
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM i skiflyging • NM |
Hoppbakker |
OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund • Lillehammer • Granåsen |
Aktivitet |
Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping |
Dette er en oversikt over skihoppingens utbredelse verden over. Oversikten er ment å dekke idrettens historie i de enkelte land (kort), hoppere, hoppbakker, mesterskap arrangert og vunnet. Størrelsen på omtalen av landene vil variere mye, tilpasset nivået i de enkelte landene. Hopp-delen i kombinert gjør det naturlig å nevne også den idretten i forbindelse med flere land. De fleste landene har egne artikler; landene med aller minst aktivitet har sin omtale på denne hovedsiden.
Listen omfatter både uavhengige land og viktige, men ikke selvstendige territorier.
For landene og terrirotiene med aller minst aktivitet. Se egne artikler for de andre landene.
Abdel Frasheri fra Albania konkurrerte på 1960-tallet.
Det første skirennet i Afrika skal ha blitt arrangert i Algerie i 1906. Rennet ble vunnet av nordmannen Alfred R. Henriksen. Han vant alle skirennene han deltok i før han dro hjem til Norge i 1912, og hoppet så langt som 16-18 meter. Ifølge oppslagsverket Sport i navn og tall fra 1950 hoppet Ragnar Ørmen (Norge) 28 meter i Alger i 1933. Algerie var på den tiden en fransk koloni.
Tomás Cano, som tidligere representerte Spania, konkurrerte for Andorra sesongene 1990/91 og 1991/92.
Norske Tryggve Gran, som var med på Robert Falcon Scotts Antarktis-ekspedisjon fra 1910, forteller i sine dagboksopptegnelser fra ekspedisjonen at han i april 1911 bygde en liten hoppbakke av stein og sand ved Cape Evans på Rossøya, der ekspedisjonen hadde base gjennom vinteren. I månedsskiftet august/september samme år bygde og prøvde han en liten hoppbakke av snø ved Barnebreen i nærheten av Cape Evans.
Sør-Amerika, særlig Chile og Argentina, har en viss tradisjon innen alpint, men de nordiske grenene er lite utbredt. En liten hoppbakke, K20, finnes eller har eksistert ved byen San Carlos de Bariloche ved foten av Andesfjellene. Norske Eilert Sundt og kona demonstrerte skiløping, deriblant hopp, under et opphold i Puente del Inca i 1919.
Under veiledning av den tyske tidligere skihopperen Marc Nölke, satte den belgiske programlederen Tom Waes Belgias første nasjonale rekord i skihopping med 14 meter i Wörgl i Østerrike 14. januar 2012. Hoppet ble vist i TV-programmet Tomtesterom 1. april. Rekorden ble forbedret til 23 meter av Erik Cop i Willingen i Tyskland 27. mai, og til 35 meter av Rembert Notten i Rückershausen i Tyskland 10. juni.
Sørlendingen Fredrik Kirsebom var i Punta Arenas ved Magellanstredet fra 1897 til 1901. Han gikk på ski og laget små hopp der han kunne hoppe 8-10 meter. I 1904 arrangerte nordmennene Ingolf, Finn og Torolf Arentsen samt antakelig Oluf Aslaksen, hopprenn i Punta Arenas.
Den norske skihopperen Anders Beisvåg er født i Colombia og kom til Norge da han var to år gammel. Han deltok i to FIS-cuprenn i Örnsköldsvik i 2006. Også hopperen Maria Hurtado Beisvåg har røtter i Colombia.
Nico Polychronidis representerer Hellas i skihopping sesongen 2012/13. Han har tysk mor og gresk far, og konkurrerte for Tyskland til og med 2011. Polychronidis deltok i VM i Val di Fiemme i 2013, der han ble nummer 45 av 50 deltakere i normalbakken.
Den svenske skihopperen Johan Munters er født i Jakarta i Indonesia. Han hoppet i verdenscupen og kontinentalcupen fra 1995 til 2001. Hans beste plassering i verdenscupen er 18.-plass i Kuopio i 2000. Munters deltok i VM i Lahtis i 2001, der han ble nummer 49 (nest sist) i normalbakken og nummer 50 (sist) i storbakken. Han var på det svenske laget som ble nummer 10 (nest sist) i begge lagkonkurransene.
Irene Andrew Turner og Richard Brown prøvde seg på skihopping på plast i K15- og K35-bakker i Göteborg høsten 2002.
Avisen San Francisco Call meldte i februar 1909 at iren Barney Riley hadde vunnet et nasjonalt hopprenn i Eau Claire i Wisconsin, USA.
Kasakhstaneren Dmitrij Tsjvykov skiftet til kirgisisk statsborgerskap og hoppet internasjonalt for sitt nye land fra 2000 til 2002. Som kirgiser ble han nummer 35 i normalbakken i VM i Lahtis i 2001 og nummer 39 og 41 i storbakken og normalbakken i OL i Salt Lake City (Park City) i 2002.
Den svenske skihopperen Besnik Gashi kommer opprinnelig fra Kosovo. Han hoppet i kontinentalcupen mellom 2002 og 2006. Han deltok i junior-VM i 2002 og 2003, og oppnådde en 12.-plass individuelt i 2003. Det året ble han svensk juniormester i normalbakke, tok andreplass i seniormesterskapet i storbakke og normalbakke, og tredjeplass i seniormesterskapet i mellombakke (K65).
Boka Enzyklopädie des Skispringens oppgir at Liechtenstein har to små hoppbakker. European Youth Olympic Festival 2015 skal arrangeres i Liechtenstein og Vorarlberg i Østerrike. Skihopping skal foregå i Tschagguns i Østerrike.
Litauen har hatt noen mindre hoppbakker. I Vilnius eksisterte det to hoppbakker, den første bygd så tidlig som i 1924. En K40-bakke ble bygd i Ignalina i 2004. Zbigniew Kiwert ble fire ganger litauisk mester i skihopping mellom 1962 og 1970.
Nord-Makedonias eneste hoppbakke skal ha vært en 30-metersbakke som eksisterte fra 1948 til 1951 i skistedet Popova Šapka ved byen Tetovo. Makedonske Aleksandar Stojanovski og slovenske Janez Kolishek hadde de lengste hoppene i bakken med 31 meter i 1951.
Makedonske myndigheter planla i 2008 å bygge et skihoppanlegg, med sikte på å arrangere renn i verdenscupen. Anlegget, som muligens skulle bygges i Mavrovo eller Kožuf, var ment å stå ferdig sent i 2009 eller 2010. Det er imidlertid ikke kjent om byggingen av bakken ble satt i gang.
To hoppbakker med størrelse K60 og K30 ble bygd i Žabljak i Montenegro i 1961, og ble brukt under det jugoslaviske mesterskapet der i 1962 og 1965. I den største bakken satte Božo Čvorović montenegrinsk rekord med 46 meter.
På New Zealand ble det hoppet på ski før 2. verdenskrig. I 1938 ble H. Wigley newzealandsk mester i hopp i Mount Cook med et lengstehopp på 40 fot 1 tomme (ca. 12 meter). I et renn i Mount Cook i 1937 hadde amerikaneren Richard Durrance det lengste hoppet med 95 3/4 fot (ca. 29 meter). Samme år kunne avisen The Evening Post fortelle at hoppbakken som var bygd i Field Peak i Tararua året før var så begravd i over 7 fot dyp snø at det i flere måneder ikke var mulig å finne den.
Det har eksistert flere mindre hoppbakker i Serbia, blant annet en 40-metersbakke i Košutnjak ved Beograd, som ble konstruert av Stanko Bloudek i 1936 og ombygd i 1953. Den eneste serbiske hoppbakken som eksisterer i dag (2010) er imidlertid en K30-bakke i Goč som ble bygd i 2004.
Arkitektstudenten Đorđe Pejković tegnet en K120-bakke i Kopaonik som en del av sin hovedfagsoppgave i 2008-09. Det finnes imidlertid ingen planer om å bygge denne bakken.
Den sveitsiske skihopperen Marc Vogel er født i Sri Lanka. Han deltok i verdenscupen og kontinentalcupen fra 1997 til 2006. Hans beste plassering var 18.-plass i kontinentalcupen, noe han greide fire ganger. Vogel deltok i VM i Lahtis i 2001, der han ble nummer 42 i normalbakken. Han var på det sveitsiske laget som ble nummer 9 (av 11 lag) i begge lagkonkurransene. Den norske skihopperen Rishi Vellupillai har srilankisk far.
Det har eksistert en liten hoppbakke i Grytviken på den søratlantiske øya Sør-Georgia. Ifølge oppslagsverket Sport i navn og tall fra 1950 hoppet Sigurd Hansen (Norge) 39 meter i Grytviken i 1939.
Ugandiske Dunstan Odeke gikk på skole i Oslo på 1990-tallet. Han prøvde seg på skihopping, og hadde personlig rekord på 50 meter. Odeke deltok i 1992 i det første lavlandsmesterskapet i skihopping, som ble arrangert i Scheidegg i Tyskland.
En rekke land har utgitt frimerker med skihoppmotiv, ofte i forbindelse med vinter-OL. Blant disse er også flere land der det ikke drives vinteridrett overhodet. Eksempler på slike land er Burundi, Djibouti, Dominica, Gambia, Grenada, Guinea, Guinea-Bissau, Kongo, Laos, Liberia, Madagaskar, Mauritania, Nicaragua, Paraguay, Saint Vincent og Grenadinene, Sør-Jemen, Tanzania, Togo og Tsjad.