I dagens verden er Simensbråten holdeplass et tema med stor relevans og debatt på alle områder. Betydningen av Simensbråten holdeplass har fått mer og mer vekt i samfunnet, siden dens innvirkning har blitt tydelig i ulike sammenhenger. Fra politikk til vitenskap har Simensbråten holdeplass vært gjenstand for analyse og diskusjon, og generert ulike posisjoner og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Simensbråten holdeplass, og utforske dets implikasjoner, dets utvikling over tid og dets relevans i dag.
Simensbråten | |||
---|---|---|---|
Simensbråtenlinja gren av Ekebergbanen | |||
![]() Simensbråten holdeplass | |||
Land | ![]() | ||
By | Oslo | ||
Sted | Ekeberg | ||
Oppkalt etter | Simensbråten | ||
Høyde | 146,7 moh. | ||
Åpnet | 30. september 1931 | ||
Nedlagt | 29. oktober 1967 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | ![]() | ||
Simensbråten holdeplass var en trikkeholdeplass på Simensbråtenlinja i Oslo, en sidelinje fra Ekebergbanen. Linja og holdeplassen var i drift fra 1931 til 1967. Simensbråten var linjas endeholdeplass. Den hadde leskur, skiltsøyle og vendesløyfe. Banen var enkeltsporet på strekningen.
Simensbråtenlinjas trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var størst.
Holdeplassen ble hovedsakelig betjent av en pendelvogn, såkalt «kipp» ned til Jomfrubråten. Der var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtider kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum.[1]
Stasjonen lå 5,9 km fra Stortorget, der trikken den gang snudde i byen.
Forrige stasjon | ![]() |
Neste stasjon | ||
---|---|---|---|---|
Simensbråtenlinja, nedlagt 1967 | Endestasjon |