Østensjøbanen
I dagens verden er Østensjøbanen et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om på planeten. Siden fremveksten har Østensjøbanen skapt stor innvirkning på ulike områder, og skapt heftige debatter og motstridende meninger. Dens relevans er ubestridelig, siden dens innflytelse strekker seg til felt så forskjellige som politikk, teknologi, kultur, vitenskap og samfunnet generelt. Østensjøbanen har satt dype spor i nyere historie, utfordret etablerte paradigmer og tilbudt nye perspektiver på utfordringene i samtiden. I denne artikkelen vil vi analysere de mange fasettene til Østensjøbanen og utforske betydningen i den nåværende konteksten.
| Østensjøbanen | |||
|---|---|---|---|
 Banen ved Skullerud | |||
| Info | |||
| Type | Tidl. trikk, nå T-bane | ||
| System | Strømskinne | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Stortinget stasjon | ||
| Endestasjon | Mortensrud stasjon | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1926 som trikk 1967 som T-bane | ||
| Eier | Sporveien AS | ||
| Operatør(er) |  Sporveien T-banen | ||
| Type trafikk | Persontrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 13,6 km fra Stortinget 8,1 km alene | ||
Østensjøbanen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Østensjøbanen er strekningen Stortinget–Mortensrud på T-banen i Oslo. Den trafikkeres per 2020 av linje 3, med endestasjon Kolsås i vest.
Historie
  |
I 1926 ble det lagt linje fra Vålerenga, og «trikkesløyfa» på Oppsal stasjon i Aker kommune åpnet for sporvogn, i all hovedsak i egen trasé (f.o.m Brynseng) og dermed som en forstadsbane. Banen skulle betjene den såkalte Østensjøbyen: Oppsal, Bøler og Manglerud, hvor både drabantbyen(e) og banen tok sitt navn fra Østensjøvannet like ved. Etter at Lambertseterbanen ble åpnet i 1957 og Manglerud fikk egen stasjon, betjente banen kun områdene på østsiden av Østensjøvannet. Trikkelinjen ble forlenget til Bøler i 1958. På denne tiden ble det i regi av A/S Bærumsbanen kjørt pendelrute (Lilleaker-Østensjøbanen) mellom Bøler og Jar, med enkelte avganger til Kolsås. Strekningen ble så ombygget til strømskinne-system fra Brynseng, og åpnet som en del av T-banenettet i 1967. Den ble også forlenget til Skullerud via Bogerud i 1967, og dermed var all større bebyggelse sørøst i Oslo (som i dag ligger i Bydel Østensjø) på daværende tidspunkt dekket.
Videre utbygging
Oslo kommune regulerte imidlertid inn nye boligområder ytterligere sørøst i byen noen år senere, alle som i dag ligger i Bydel Søndre Nordstrand. I 1972 fremla Kontoret for by- og forstadsbaner en T-baneutredning med forslag til omfattende utbygging. Østensjøbanen ble foreslått forlenget sørover fra Skullerud via Mortensrud og Klemetsrud til Gjersrud.[2] På Mortensrud m/Lofsrud og Bjørndal ble det startet boligbygging på midten av 80-tallet. På 2000-tallet startet man også planleggingen med ytterligere boligbygging øst for Bjørndal (på andre siden av E6) med områdene Gjersrud/Stensrud.
Disse utbyggingene gjorde at man forlenget Østensjøbanen, selv om man også vurderte Lambertseterbanen for dette formålet. Mortensrud stasjon åpnet i 1997, og er i dag linjens endepunkt. Strekningen Skullerud–Mortensrud på 3,3 km er den lengste mellom to stasjoner på T-banen i Oslo. Ruter så per 2010 på alternativer å dekke de andre nye områdene i bydelen. Videre forlengelse av Østensjøbanen er det ene hovedalternativet for dette, det andre er en forlengelse av Ekebergbanen. Rapporten[3] sa at en full utbygging/forlengelse av Østensjøbanen til disse områdene ville koste 2,1 mrd. og kreve 6 nye stasjoner beliggende på:
- Lofsrud (13,7)
- Bjørnholt (14,7)
- Bjørndal senter (15,6)
- Bjørndal sør (16,5)
- Gjersrud sør (17,4)
- Stensrud (18,3)
Avstand fra Jernbanetorget i antall km i parentes. Mortensrud stasjon er 13,0 km fra Jernbanetorget
Passasjermessig skisserte rapporten: «Samlet antall påstigende per virkedøgn på de seks nye metrostasjonene frem til Gjersrud-Stensrud er beregnet til i nærmere 14.000, i gjennomsnitt ca. 2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag.»
Dette prosjektet er imidlertid ikke med i Oslopakke 3, og per 2020 finnes ingen politiske vedtak om å forlenge Østensjøbanen eller annen banebetjening av Bjørndal eller Gjersrud/Stensrud. I 2015-16 ble riktignok banen fornyet og oppgradert, og deretter ble frekvensen økt fra én til to avganger per kvarter.[4]
Oppgradering 2021-23
T-banestrekningen mellom Brynseng og Hellerud T-banestasjoner ble fornyet mellom 2021 og 2023, blant annet med ny T-banetrasé og ny tunnel.[5] Det ble bl.a sprengt 400 meter tunnel og støpt ny bro over Østensjøveien.
   |
Se også
Referanser
- ^ a b c Se kart fra 1928
- ^ Aftenposten morgen 22. november 1972, s. 40
- ^ Ruterrapport 2010:1; https://ruter.no/globalassets/dokumenter/ruterrapporter/2010/1-2010_bane_bjornd.pdf
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. oktober 2020. Besøkt 11. desember 2020.
- ^ bygg.no - Åpnet t-baneprosjekt til 1,3 milliarder – det får innvirkning for 43.000 passasjerer (04.09.2023)
Eksterne lenker
- (en) Østensjøbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- AS Oslo Sporveier Arkivert 1. april 2008 hos Wayback Machine.
- Oslo kommune, Byarkivet
- Historiske flyfoto på gulesider.no
- Flyfoto på hvor.no
