Shijiazhuang 石家庄市 | ||
---|---|---|
By-prefektur og provinshovedstad | ||
| ||
Andre navn : Steinen | ||
Shijiazhuang (gul) i Hebei (lys grå) | ||
koordinater | 38°02′32″N 114°30′31″E / 38.042222222222 , 114.50861111111 | |
Entitet | By-prefektur og provinshovedstad | |
• Land | Kina | |
• Provins | hebei | |
Underavdelinger | 23 lokasjoner | |
Flate | ||
• Total | 14 060,14 km² | |
Høyde | ||
• Halvparten | 83 moh | |
• Maksimum | 1000 ms. n. m. | |
• Minimum | 28 ms. n. m. | |
Befolkning (2020) | ||
• Total | 10640458 innb. | |
• Tetthet | 756,78 innb/km² | |
Tidssone | UTC+08:00 | |
postnummer | 050 000 [ 1 ] | |
Telefonprefiks | 311 | |
Undervisning | 冀A | |
Kode | 130100 | |
Offesiell nettside | ||
Shijiazhuang | ||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
kinesisk navn | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Tradisjonell | 石家莊 | |||||||||||||||||||||||||||||||
Forenklet | 石家庄 | |||||||||||||||||||||||||||||||
hanyu pinyin | Shíjiāzhuāng | |||||||||||||||||||||||||||||||
Bokstavelig: | Landsbyen Shí (stein) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
Shijiazhuang lest Shichiá-Zhuáng ( kinesisk :石家庄市; pinyin : Shíjiāzhuāng ) er hovedstaden i Hebei -provinsen og den største byen nord i Folkerepublikken Kina , med en total befolkning på 10 616 200 (2014). [ 2 ]
Prefekturbyen Shijiazhuang er delt inn i 23 lokaliteter som er administrert i 5 urbane distrikter, 6 forstadsbyer og 12 fylker:
Kart | # | Navn | Hanzi | pinyin | Befolkning (2010) | Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
distrikter | |||||||
1 | Chang'an | 长安区 | Cháng'ān Qū | 479 801 | 110 | 4.362 | |
to | qiaodong | 桥东区 | Qiáodōng Qū | 410.116 | 43 | 9.538 | |
3 | qiaoxi | 桥西区 | Qiáoxī Qū | 596.164 | 53 | 11.248 | |
4 | Xinhua | 新华区 | Xīnhuá Qū | 625.119 | 92 | 6.795 | |
5 | Yuhua | 裕华区 | Yùhuá Qū | 493.730 | 101 | 4.888 | |
kommunale byer | |||||||
6 | jinxing | 井陉矿区 | Jǐngxíng Kuàngqū | 95.170 | 56 | 1699 | |
7 | Xinji | 辛集市 | Xīnjí Shì | 615 919 | 951 | 648 | |
8 | gaocheng | 藁城市 | Gàocheng Shì | 775.110 | 836 | 927 | |
9 | jinzhou | 晋州市 | Jìnzhou Shì | 537.679 | 619 | 868 | |
10 | Xinle | 新乐市 | Xīnlè Shì | 487.652 | 625 | 780 | |
elleve | Luquan | 鹿泉市 | Lùquán Shì | 432.936 | 603 | 718 | |
Fylker | |||||||
12 | jinxing | 井陉县 | Jǐngxíng Xiàn | 309.882 | 1.381 | 224 | |
1. 3 | Zhengding | 正定县 | Zhengding Xian | 466.807 | 568 | 822 | |
14 | Luancheng | 栾城县 | Luánchéng Xián | 328.933 | 347 | 948 | |
femten | xing-tang | 行唐县 | Xingtang Xiàn | 406.353 | 1025 | 396 | |
16 | lingshou | 灵寿县 | Lingshòu Xiàn | 333.558 | 1.546 | 216 | |
17 | Gaoyi | 高邑县 | Gāoyì Xiàn | 186.478 | 222 | 840 | |
18 | Shenze | 深泽县 | Shēnze Xiàn | 250.264 | 296 | 845 | |
19 | zanhuang | 赞皇县 | Zànhuáng Xian | 244.799 | 1210 | 202 | |
tjue | Wuji | 无极县 | Wují Xiàn | 502.662 | 524 | 959 | |
tjueen | pingshan | 平山县 | Pingshan Xian | 433.429 | 2.951 | 147 | |
22 | yuanshi | 元氏县 | Yuánshì Xiàn | 418.466 | 849 | 493 | |
23 | Zhao | 赵县 | Zhào Xian | 571 077 | 714 | 800 |
Lokaliteten dateres tilbake til pre-Hanian-tiden rundt 206 f.Kr. hvor den ble kjent som Shiyi . Den kom senere under Tang-dynastiets jurisdiksjon (7. og 10. århundre e.Kr.), og var bare en lokal gatemarkedsby. Veksten til en av Kinas største byer begynte i 1905 , da jernbanelinjen nådde området, og stimulerte handel og landbruk. Andre jernbaner og et omfattende veinett etablerte det som et kommunikasjonssenter.
Den utviklet seg som en industriby med administrative funksjoner på slutten av andre verdenskrig . Den 12. november 1947 ble byen tatt til fange av kommunistiske styrker og omdøpt til Shimén (石門), senere omdøpt til Shijiazhuang.
Den 29. januar 1968 ble hovedstaden i Hebei-provinsen, Báoding , flyttet til Shijiazhuang. 30. juni 1993 slo den sivile administrasjonen og kommunestyret i Shijiazhuang seg sammen for å danne den nåværende administrasjonen. [ 3 ]
I dag er det et av de viktigste industrielle, kulturelle og økonomiske sentrene i Kina.
14. juni 2017 åpnet Shijiazhuang Subway . Dette metrosystemet har tre linjer og 51 stasjoner (2020).
Ligger i utkanten av Nord-Kina-sletten ved foten av Taihang-fjellene .
Shijiazhuang klimakart | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
OG | F | M | EN | M | J | J | EN | ja | ENTEN | N | D | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3.9 4 -7 | 7.4 7 -4 | 11.3 1. 3 to | 17.8 22 9 | 36,9 27 femten | 56,7 32 tjue | 141,1 32 22 | 148,3 30 tjueen | 48,1 27 16 | 27.3 tjueen 9 | 13.2 12 to | 5.1 5 -4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
temperaturer i °C • total nedbør i mm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konvertering imperialistisk system
|
Den kaldeste måneden i byen er januar med en gjennomsnittstemperatur på -2C og juli den varmeste med 26C, med et årlig gjennomsnitt på 13C. Mer enn halvparten av regnet faller fra juli til august.
Shijiazhuang gjennomsnittlige klimatiske parametere (1971−2000) | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Måned | Jan. | feb. | Hav. | apr. | Kan. | jun. | jul. | august | sep. | okt. | nov. | des. | Årlig |
Temp. maks. gjennomsnitt (°C) | 3.6 | 6.7 | 13.3 | 21.5 | 27.2 | 32,0 | 31.8 | 30.2 | 26.8 | 20.6 | 11.9 | 5.4 | 19.3 |
Temp. min gjennomsnitt (°C) | −6.6 | −3.7 | 2.2 | 9.4 | 14.7 | 19.8 | 22.4 | 21.4 | 15.9 | 9.1 | 1.5 | −4.2 | 8.5 |
Total nedbør (mm) | 3.9 | 7.4 | 11.3 | 17.8 | 36,9 | 56,7 | 141,1 | 148,3 | 48,1 | 27.3 | 13.2 | 5.1 | 517,1 |
Nedbørsdager (≥ 0,1 mm) | 2.2 | 2.8 | 3.6 | 4.1 | 6.2 | 8.4 | 13.1 | 12.3 | 7.3 | 5.5 | 3.8 | 2.0 | 71,3 |
Timer med sol | 174,0 | 176,8 | 205,9 | 236,0 | 265,8 | 247,6 | 201,0 | 198,3 | 206,7 | 193,5 | 164,1 | 157,3 | 2427,0 |
Relativ fuktighet (%) | 55 | 53 | 52 | 52 | 57 | 59 | 75 | 78 | 71 | 67 | 65 | 60 | 62,0 |
Kilde: China Meteorological Administration [ 4 ] |