I dagens verden har Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane fått stor relevans på ulike områder. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane blitt et tema for konstant interesse og diskusjon. Dens innvirkning er merkbar på forskjellige områder, fra teknologi til politikk, inkludert kultur og mellommenneskelige relasjoner. Dette er grunnen til at det er viktig å analysere og forstå hvilken innflytelse Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har på vårt nåværende samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane, for å belyse dens betydning og rollen den spiller i vårt daglige liv.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Beijing–Guangzhou–Shenzhen–Hongkong høyhastighetsjernbane eller Jingguangshengang høyhastighetsjernbane (forenklet kinesisk: 京广深港高速铁路; tradisjonell kinesisk: 京廣深港高速鐵路), eller kort Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane er en nesten helt ferdigstilt (2012) høyhastighets passasjerjernbane fra Beijing vestbanestasjon og West Kowloon Station i Hongkong. Når den er ferdig vil den ha en lengde på 2230 km. Den eksisterende for det meste konvensjonelle Jingguangbanen følger en stort sett parallell trasé.
Bygging av banen begynte i 2005. I desember 2009 ble Wuhan–Guangzhou-delen åpnet. Guangzhou–Shenzhen-delen ble åpnet i desember 2011, Zhengzhou–Wuhan-delen ble åpnet i september 2012, og Beijing–Zhengzhou-delen den 26. desember 2012.
Det eneste som gjenstår er den 36 km lange Shenzhen–Hongkong-delen - som er planlagt åpnet i tredje kvartal 2018.
På perrongen oppgis stasjonsnavnene både på engelsk og på kinesisk.