Sølvvier

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sølvvier i dybden, og ta for seg dets ulike aspekter, dets betydning i dagens samfunn og dets relevans i den moderne verden. På denne måten vil vi analysere hvilken innvirkning Sølvvier har hatt på ulike områder, fra kultur og politikk til teknologi og økonomi. Vi vil fordype oss i historien, dens implikasjoner og dens utvikling over tid, med sikte på å bedre forstå dens betydning og dens innflytelse på våre daglige liv. Videre vil vi undersøke fremtidsutsiktene til Sølvvier og dens mulige utvikling i årene som kommer, samt kontroversene og debattene den for tiden genererer.

Sølvvier
Sølvvier, Øst-Grønland
Foto: Hannes Grobe.
Nomenklatur
Salix glauca
Populærnavn
sølvvier
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
SlektVierslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk

Sølvvier (latin: Salix glauca var glauca) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2,5 meters høyde og oppreist. Arten vokser hos oss i innlandet og langs kysten hele veien fra Agder og helt opp til Barentshavet, samt i et belte sørover gjennom Sverige og Finland til Bottenviken. Den foretrekker fuktig torvjord, myr, hei, elvebredder, sumpskog, kystheier, og blant annet vierkratt. Den kan danne hybrid med myrtevier, grønnvier og svartvier.

Nærbilde av sølvvier.
Foto: Hedwig Storch

Sølvvier er en busk på normalt 50 - 250 cm lengde, og er grovt oppstigende med rød bark. Årskvistene på nye skudd er svært lodne, grålodne («sølv»), mens de andre året er i praksis helt snaue. Bladene er grågrønne. litt tykke, helrandete uten tagger eller buktninger, og grå på undersiden. Bladene er lodne og eggformete med størst bredde ovenfor midten. Antall sidenerver er 6-11 par. Ørebladene er fraværende. Blomstringen foregår i juni.

Raklene er lange og står på ullhårete skaft med 2-4 blader. Raklene er gulbrune eller blekbrune, og hårete. Den hårete grønn-gråhvite kapselen er 7-10 mm lang, og har kløvd griffel med kløvde arr.

Utbredelse

Sølvvier vokser i Europa og er i Norden utbredt i fra Agder og oppover kysten, fjellet og innlandet til og med hele Finnmark, nordlige Sverige og hele nordlige Finland ned til Bottenviken. Hos oss vokser den opp til 1.760 meters høyde i Jotunheimen.

Ellers vokser den i Alaska, nordvestre Canada, Rocky Mountains ned til nordre New Mexico, og øst på Grønland samt videre østover inn i Sibir.

Varianter og hybrider

Sølvvier har en underart og tre kjente hybrider:

  • Underarten russevier (Salix glauca ssp stipulifera) er vanlig på marere jord, og først og fremst i Dovrefjell, Kjølen, Nordland, Lappland, hele Troms og hele Finnmark, videre nedover nordre Finland og inn på Kolahalvøya. Den vokser også i veikanter og på ruderatmark. Den har øreblader som er inntil 25 mm lange, og med lansettform. Bladene er smalere enn hos sølvvier, og har en mer kileformet grunn og tettere behåret. Kapselen er også tett håret og griffelen er kløyvd hele veien ned.
  • Hybrid Sølvvier-myrtevier (Salix glauca x myrsinites)
  • Hybrid Sølvvier-svartvier (Salix glauca x myrsinifolia)
  • Hybrid Sølvvier-grønnvier (Salix glauca x phylicifolia)

Kilder

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker