| Robert Escarpit | ||
|---|---|---|
| Personlig informasjon | ||
| Fødsel |
Døde 24. april 1918, Saint -Macaire ( Gironde , Frankrike ) | |
| Død |
Døde 19. november 2000 ( 82 år gammel) Langon (Gironde, Frankrike) | |
| Nasjonalitet | fransk | |
| Morsmål | fransk | |
| Familie | ||
| Ektefelle | Denise Dupont Escarpit | |
| utdanning | ||
| utdannet i | Høyere normalskole i Paris | |
| Profesjonell informasjon | ||
| Yrke | Politiker , sosiolog , journalist og litteraturkritiker | |
| Stillinger inneholdt | President for Michel de Montaigne Bordeaux III University (1975-1978) | |
| Arbeidsgiver |
| |
| Politisk parti | Fransk seksjon av arbeidernes internasjonale | |
| distinksjoner | ||
Robert Escarpit (Saint-Macaire, Gironde , 24. april 1918 - 19. november 2000 , Langon Gironde ) var en fransk sosiolog , forfatter og journalist .
Han tilbrakte hele sin barndom og ungdomstid i hjemlandet. For å fortsette universitetsstudiene velger han en bachelorgrad i engelsk og ender opp med å få en doktorgrad.
Han militerte i den franske sosialismen ( SFIO , den franske seksjonen av Arbeiderinternationalen) i løpet av årene med Folkefronten , som styrte Frankrike i 1936 og 1937. Under den tyske invasjonen sluttet han seg til motstandsbevegelsen og deltok i 1945 i kampene mot Médoc sammen med Carnot Brigade.
Etter krigen er han generalsekretær og senere direktør for det franske instituttet for Latin-Amerika i Mexico . Fra 1951 til 1970 var han en engelsk assistent og professor i sammenlignende litteratur ved Bordeaux - fakultetet for bokstaver , og der opprettet han, i 1960, Center for Sociology of Literary Facts, som senere skulle bli Institute of Mass Literature and Artistic Techniques ( ILTAM). Han var grunnleggeren av University Institute of Journalism i Bordeaux i 1970. Han var også president for University of Bordeaux III mellom 1975 og 1978. Samtidig har han siden 1958 ledet Laboratoriet for informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, avhengig av Nasjonalt senter for vitenskapelig forskning (CNRS).
En bidragsyter til avisen Le Monde , litteraturkritiker for en rekke magasiner, var han også redaktør for Le Canard Enchaîné (satirisk avis) under krigen med Algerie. Han var spaltist for Le Matin i 1983.
Som reisefølge for det franske kommunistpartiet var han regionråd for Aquitaine mellom 1986 og 1992 og kandidat til kommunestyremedlem på PCF-listene. Medgrunnlegger av "Franco-Albanian Friendships" og direktør for magasinet Albania, støttet han det stalinistiske regimet til Enver Hoxha til slutten .
I Frankrike publiserte han i tretti år, på forsiden av avisen Le Monde , en liten humoristisk, lærd, burlesk eller anekdotisk boks. Etternavnet til forfatteren kom til å betegne denne sjangeren i et hvilket som helst annet medium: lesing eller skriving "un escarpit".
Selv om han også publiserte mye skjønnlitteratur, er han i den spansktalende verden grunnleggende kjent for sine studier om det litterære faktums sosiologi, og i en tid dominert av strukturalistiske studier var han en av få som knyttet sammen bokstavverdenen. (individuell produksjon, publisering, forbruk, smak osv.) med det sosiale miljøet som ga opphav til det.
• Les Londoniennes, 1935
• Précis d'histoire de la littérature anglaise, Hachette, 1950.
• Contes et legendes du Mexique, Fernand Nathan, 1953.
• L'Angleterre dans l'œuvre av Madame de Staël, Didier, 1954.
• Guide anglais, Hachette, 1954 (med Coll. av Jean Dulck)
• Rudyard Kipling, Hachette, 1955.
• Sociologie de la littérature, Que sais-je ? French University Press, 1958.
• Les dieux du Patamba, Fayard, 1958.
• Les deux font la paire, Fayard, 1959.
• Painting fraîche, Fayard, 1960. (prix de l'humor)
• L'humor, Presses Universitaires de France, 1960.
• Ecole laïque, école du peuple, Calmann-Lévy, 1961.
• Contes et Légendes du Mexique, Fernand Nathan, 1963.
• Sainte Lysistrata, Fayard, 1963.
• Le littératron, romersk pikaresque, Flammarion, 1964.
• Mes généraux, Fayard, 1965.
• La révolution du livre, Unesco et PUF, 1965.
• Lettre ouverte à Dieu, Albin Michel, 1966.
• Le livre et le conscrit, Cercle de la librairie, 1966.
• Honorius, pave, Flammarion, 1967.
• Paramémoires d'un gaulois, Flammarion, 1968.
• Le fabrikant de nuages, Flammarion, 1969.
• Le littéraire et le social, eléments pour une sociologie de la littérature, Flammarion, 1970.
• Les somnambidules, Flammarion, 1971.
• Lettre ouverte au diable, Albin Michel, 1972.
• Systèmes partiels de communication (i coll.avec C. Bouazis), 1972.
• L'écrit et la kommunikasjon. Hva vet du? French University Presses, 1973.
• Le ministericule, Flammarion, 1974.
• Appelez-moi Thérèse, Flammarion, 1975.
• Au jour le jour, billets du Monde, Pauvert, 1975
• Theorie générale de l'information et de la communication, Langue linguistique communication, 1976
• Vivre la gauche, Flammarion, 1977.
• Les contes de la saint-glinglin, Livre jeunesse, 1973.
• Les reportages de Rouletabosse, Magnard, 1978.
• Le réveillon de Sophie, Magnard 1978
• Le jeune homme et la nuit, Flammarion, 1979.
• Les vacances de Rouletabosse, Magnard, 1980.
• Petit Gambu, Magnard, 1981
• Les Va-nu-pieds, Editions Universitaires 1982.
• Les enquêtes de Rouletabosse, Magnard, 1983.
• Les Voyages d'Hazembat (Flammarion) : o 1. Marin de Gascogne 1984 o 2. Le prisonnier de Trafalgar 1985 o 3. Vents et Marées 1986 • Papa 1000, Magnard, 1988.
• Meurtre dans le Pignadar, Hachette 1986
• Den karibiske runden, Hachette, 1987
• Question d'étiquette, Hachette, 1987
• Le petit dieu Okrabe, La Farandole, 1987
• Carnets d'outre-siècle, Messidor, 1989
• Les fêtes impertinent, Messidor, 1990.
• Entretiens[1] avec Jean Devèze et Anne-Marie Laulan, 1992, SFSIC, kol. «Grunnerne av SFSIC»
• Le secret du pilfastron, Bayard, 1992.
• A si beau jour pour mourir, 1992.
• Tom, Quentin et le géant Billal, Hachette, 1993.
• Hugo, Charlie et la queen Isis, Hachette, 1995.
• L'information et la communication, generell teori, Hachette, 1997