Robert Andrews Millikan

I dagens verden er Robert Andrews Millikan et tema som vekker stor interesse og debatt. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på et personlig nivå, er Robert Andrews Millikan et tema som ikke går upåaktet hen. Gjennom årene har det generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Robert Andrews Millikan, analysere dens betydning, dens implikasjoner og de ulike perspektivene som eksisterer rundt den. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i det akademiske feltet, står Robert Andrews Millikan utvilsomt som et tema av stor betydning i dag.

Robert Andrews Millikan
Født22. mars 1868[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Morrison
Død19. des. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
San Marino[5]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
Oberlin College
University of Chicago
Maquoketa Community High School
Doktorgrads-
veileder
Albert Abraham Michelson
Ogden Rood
EktefelleGreta Millikan
BarnClark Blanchard Millikan
Glenn Allan Millikan
Max Millikan
NasjonalitetUSA
GravlagtForest Lawn Memorial Park[6]
Medlem av
Utmerkelser
12 oppføringer
Edison-medaljen (1922)[9]
Faraday Lectureship Prize (1924)
Nobelprisen i fysikk (1923)[10][11]
ASME Medal (1926)[12]
Oersted-medaljen (1940)[13]
Hughesmedaljen (1923)
Matteucci-medaljen (1925)
Franklinmedaljen (1937)
Comstockprisen i fysikk (1913)[14]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1944–)[15]
Æresdoktor ved Sorbonne (1939)[16][17]
ArbeidsstedUniversity of Chicago
California Institute of Technology
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
10 oppføringer
Charles Christian Lauritsen
Ralph A. Sawyer (1919)
William Ross Ham[18]
Donald Holt Loughridge[18]
Russell Morley Otis[18]
Leonard Benedict Loeb
Russell Watson Raitt[19]
Harvey Fletcher
Richard M. Sutton (1929)
William Hayward Pickering (1936)[20]

Nobelprisen i fysikk
1923

Robert Andrews Millikan (født 22. mars 1868, død 19. desember 1953) var en amerikansk fysiker.

Millikan ble utdannet i Maquoketa i Iowa, Oberlin College i Ohio, og ved Columbia University, der han tok doktorgrad i 1895.[trenger referanse]

Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1923 for sine målinger av elektronets ladning og for sitt arbeide med fotoelektrisk effekt.[21]

Priser (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert Millikan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Andrews-Millikan, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID millikanr
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042541
  4. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020513008, besøkt 23. november 2019
  5. ^ www.presstelegram.com
  6. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024
  7. ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/millikan
  8. ^ a b Notable Names Database
  9. ^ www.ieee.org
  10. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021
  11. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1923», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021
  12. ^ www.asme.org
  13. ^ www.aapt.org
  14. ^ About the Comstock Prize in Physics, www.nasonline.org, besøkt 7. oktober 2018
  15. ^ www.royalsociety.org.nz
  16. ^ L'Information universitaire, gallica.bnf.fr, utgitt 24. juni 1939
  17. ^ books.google.fr
  18. ^ a b c Mathematics Genealogy Project
  19. ^ OCLC-nummer 437067345
  20. ^ thesis.library.caltech.edu
  21. ^ «The Nobel Prize in Physics 1923». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 19. august 2018. 

Eksterne lenker