Rødsildre

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Rødsildre fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Gitt dens relevans i dag, er det avgjørende å forstå implikasjonene og konsekvensene som Rødsildre har på samfunnet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi grundig undersøke de forskjellige fasettene til Rødsildre, fra dens opprinnelse og historie til dens innvirkning på samtidsverdenen. Gjennom ekspertintervjuer, dataanalyse og konkrete eksempler vil vi gi leseren et fullstendig og detaljert syn på Rødsildre, med mål om å generere en dypere og mer kritisk forståelse av dette viktige temaet.

Rødsildre
Nomenklatur
Saxifraga oppositifolia
L.
Populærnavn
rødsildre
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjondekkfrøete planter
Klassetofrøbladete planter
Ordensildreordenen
Familiesildrefamilien
Slektsildreslekta
Økologi
Habitat: høyfjell og tundra
Utbredelse: spredte forekomster over den nordlige halvkule

Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) er en flerårig, eviggrønn urt i sildrefamilien. Blomstene er rødlige, og planten har motstatt bladstilling. Den kan vokse langt nord, og høyt til fjells. Den klokkeformede blomsten er vakker å se på, og har vært spist av inuitter.

Beskrivelse

Rødsildre er lavtvoksende og vokser i puter eller matter, og den blir kun 2–5 cm høy, med stengler som vokser krypende langs bakken. Artsepitetet oppositifolia viser til at bladene sitter motsatt,[1] noe som er uvanlig i sildreslekta. Bladene er små og tungeformete. Stengelen ender i én enkelt rød til purpurfarget blomst med fem kronblader og ti støvbærere. Den er den eneste norske arten i sildrefamilien som har rødlige blomster. De andre artene har gule eller hvite blomster, noe som er sjelden for rødsildre. Den klokkeformede blomsten skiller rødsildre fra fjellsmelle som har flate blomster. Den er en av de første vårblomstene som blomstrer i fjellheimen, noe som skyldes at knoppene er utviklet på sensommeren året før blomstring.[trenger referanse]

Utbredelse

Rødsildre er sirkumpolart utbredt i Arktis og i fjellstrøk lenger sør. Planta vokser helt nord til 83°15'N på Nord-Grønland, noe som gjør planta til den nordligst voksende planta i verden. I Europa finnes den sørover til Sierra Nevada i Sør-Spania. I Alpene vokser den høyere enn 4500 moh., antagelig det kaldeste stedet noen blomsterplante vokser. I Norge er rødsildre vanlig på kalkgrunn i fjellet over hele landet og finnes opp til 2300 moh. i Jotunheimen. Den vokser også på Svalbard og Jan Mayen. Innenfor utbredelsesområdet varierer både utseende og kromosomtall, og botanikerne har ulike oppfatninger om hvordan arten best kan deles i underarter.

Bruk

På Grønland har inuittene plukket rødsildre og spist de nektarfylte blomstene.[2] Den er en populær plante i fjellhager, men er vanskelig å dyrke i varmere klima. Rødsildre er fylkesblomst for Nordland og kommuneblomst for Osen. Den er også den offisielle blomsten for det nordirske grevskapet Londonderry.[3]

Galleri

  • Kapsel og frø
    Kapsel og frø

Referanser

  1. ^ (no) «Rødsildre» i Store norske leksikon besøkt 13. april 2021.
  2. ^ Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. 1929. s. 4. 
  3. ^ «County flowers in Britain» Arkivert 14. februar 2006 hos Wayback Machine., Plantlife

Litteratur

  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 172–173. ISBN 82-512-0355-4. 
  • «Purpurbräcka». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 28. oktober 2015. 
  • C. Körner (2011). «Coldest places on earth with angiosperm plant life». Alpine Botany. 121 (1): 11–22. ISSN 1664-221X. doi:10.1007/s00035-011-0089-1. 

Eksterne lenker