Presidentvalget i USA 2024

I dagens verden er Presidentvalget i USA 2024 et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i den økonomiske og politiske sfæren, er Presidentvalget i USA 2024 et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Ettersom den utvikler seg og utvikler seg, spenner meningene om Presidentvalget i USA 2024 fra beundring til kontroverser, genererer lidenskapelig debatt og provoserer dyp refleksjon. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter ved Presidentvalget i USA 2024 og utforske dens betydning i menneskers liv, samt dens innflytelse på samfunnet for øvrig.

Presidentvalget i USA 2024Presidentvalget i USA 2024
Tidspunkt5. november 2024 Redigere verdien på Wikidata
Typepresidentvalg i USA Redigere verdien på Wikidata
Del avValg i USA 2024 Redigere verdien på Wikidata
TillitsvervUSAs president. Valgperiode: 4 år
USAs visepresident. Valgperiode: 4 år Redigere verdien på Wikidata
Valgdeltakelse
Valgresultat Redigere verdien på Wikidata
Donald Trump  — Det republikanske partiValgte inn
Visepresidentkandidat: J.D. Vance
77 303 573 / 154 980 036
 
Kamala Harris  — Det demokratiske parti
Visepresidentkandidat: Tim Walz
75 019 257 / 154 980 036
 
Redigere verdien på Wikidata
 ← 2020 Redigere verdien på WikidataUSA Redigere verdien på Wikidata 2028 Redigere verdien på Wikidata  → 

Presidentvalget i USA i 2024 var det 60. valg på president og visepresident i USA, og ble holdt tirsdag den 5. november 2024. USAs 47. president Donald Trump og visepresident J.D. Vance fra Det republikanske parti ble innsat 20. januar 2025.

Kandidater

Den 6. juni 2023 hadde 13 personer kunngjort sitt kandidatur, deriblant sittende president Joe Biden, tidligere president Donald Trump og tidligere visepresident Mike Pence.[1][2][3][4] Andre kandidater var Nord-Dakotas republikanske guvernør Doug Burgum (trakk seg 4. desember 2023),[5][6] tidligere medlem av Representantenes hus Will Hurd, Arkansas' guvernør Asa Hutchinson, forretningsmannen Perry Johnson og Miamis borgermester Francis Suarez.

Både Joe Biden og Donald Trump hadde vunnet sine respektive partiers nominasjoner med overveldende flertall efter primærvalgene 12. mars. Da hadde begge allerede fått betydelige forsprang mot mindre kandidater ved den såkalte «supertirsdagen» 5. mars.[7]

Nomineringen av presidentkandidat fra de to største partiene, Det demokratiske partiet og Det republikanske parti, startet med republikanernes caucus i Iowa 15. januar 2024.[8]

Republikanerne og demokratene valgte sine kandidater på partienes landsmøter i henholdsvis juli og august 2024.[9][10][11]

Valgkamp

Donald Trump

Bakgrunn

15. november 2022 kunngjorde Trump sitt kandidatur til presidentvalget i 2024.[12]

Høyesterett i Minnesota avviste i en dom 8. november 2023 et krav om å diskvalifisere Trump fra primærvalgene.[13][14]

Colorados høyesterett avsa 19. desember 2023 dom for at Trump ikke kunne stille i primærvalgene i 2024 i denne delstaten. Begrunnelsen var at han hadde deltatt i et opprør mot staten 6. januar 2021. Domstolen viste til den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3.[15][16][17] Etter anke avgjorde USAs Høyesterett enstemmig gyldigheten av dette forbudet, og at han følgelig kan stille ved nominasjonsvalget i delstaten.[18]

Høyesterett i Michigan avviste 27. desember 2023 et krav om at Trump skulle være diskvalifisert fra å delta i valgkampen.[19] Delstaten Maines secretary of state Shenna Bellows bestemte 28. desember 2023 at Trump ikke kunne delta ved de offentlige primærvalgene i delstaten. Begrunnelsen var at Trump hadde opptrådt i strid med opprørsbestemmelsen i den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Det ble varslet at beslutningen ville bli bragt inn for domstolene.[20]

Valgkamp

Trump ble utsatt for et attentat under et valgkampmøte i Butler juli 2024. Trump ble truffet av et skudd i øret mens han sto på talerstolen.[21]

Valgkampen i 2024 ble fra Trump sin side preget av usannheter, krisemaksimering, stråmannsargumenter, og verbale angrep mot personer og folkegrupper. Trump omtalte president og presidentkandidat Joe Biden som en "tyrann".[22] Trump kritiserte president Joe Biden for å være for gammel. Joe Biden valgte å trekke seg som kandidat, noe Trump omtalte som et "ondsinnet" og "voldelig" "kupp".[23] Trump fikk dermed muligheten til å bli USAs eldste president gjennom tidene hvis han skulle bli valgt.[24]

Trump reiste spørsmål om hvem som hadde hørt om Kamala Harris. Han var opptatt av hennes rasetilhørighet, og hevdet å være forvirret angående om hun var indisk eller sort.[25] Trump hevdet at Kamala Harris er kommunist, marxist og gal ("crazy" og "lunatic"). [26][27] Trump la vekt på å skrive og uttale navnet hennes feil.[28][29] Trump hevdet at Kamala Harris har lav IQ og er lat og ondsinnet. [30][31]

Trump hevdet at Kamala Harris, som er gift med en jødisk mann, misliker jøder, at alle vet dette, og at ingen vil si det.[32] Trump kalte gjentatte ganger Kamala Harris løgner fordi at hun har oppgitt å ha hatt sommerjobb en kort periode i 1983 i en lokalt drevet restaurant under franchiseavtale med hamburgerkjeden McDonalds, og at nåtidens franchisetaker i restauranten ikke satt på materiale som kunne bekrefte dette.[33] Trump hevdet at hvis Kamala Harris ble valgt, ville USA umiddelbart bli kommunistisk og alle amerikanere ville bli ilagt 80 % skatt. Han hevdet også at Kamala Harris vil ha slutt på kuer og på vinduer i bygninger. Han hevdet også at å velge Kamala Harris som president ville føre til atomkrig. [trenger referanse]

Trump brukte negative klengenavn og personkarakteristikker om meningsmotstandere, for eksempel brukte Trump uttrykket "feit gris" ("fat pig") om en annen politiker som også er overvektig.[34]

Trump kritiserte praksis med abort i niende måned eller etter at et barn er født, uten å vise til noe konkret tilfelle hvor noe slikt skal ha skjedd eller noen stat hvor noe slikt skal være lovlig. [trenger referanse]

Trump ville la Elon Musk få en stilling i USAs administrasjon der Elon Musk kunne sørge for at all svindel i USA ble eliminert i løpet av 6 måneder. Detaljer om hvordan dette skulle bli gjennomført, ble ikke nevnt. Musk ble senere utpekt til å kutte statens utgifter og reguleringer, noe kommentatorer påpekte er en klar interessekonflikt. [35]

Trump hevdet at i USA må man vise identifikasjon som velger for å få kjøpt brød.[36]

Trump hevdet at i USA kan man ikke gå over gaten for å kjøpe et brød uten å bli skutt, ranet eller voldtatt.[37]

Trump hevdet at han ikke er rar ("weird").[38]

Trump hevdet at Kamala Harris har gjort det umulig å leve i San Francisco og også resten av California, og at hun har ødelagt USAs økonomi.[39]

Trump hevdet at USA er kjent over hele verden som okkuperte USA, at han ville frigjøre landet, og at 5. november 2024 ville bli Frigjøringsdagen.[40]

Trump hevdet at USA var døende.[41]

Til tross for alt dette ønsket et flertall av velgerne Donald Trump som president. Mange velgere oppfattet det som om amerikanske verdier var i fare, og mente at Trump var bedre i stand til å forsvare disse verdiene, samt å styrke økonomien.[42][43]

Under en debatt med Harris hevdet Trump at innvandrere i Springfield, Ohio stjeler og spiser kjæledyr som for eksempel katter og hunder.[44] Politiet og borgermesteren i Springfield benektet dette. Katten som var opphav til ryktene, ble funnet i god behold i kjelleren til eieren, men Trump holdt fast ved sin historie. JD Vance har også formidlet denne historien, og begrunnet dette med at han finner det hensiktsmessig å bruke konstruerte historier for å få fram poenger. Borgermesteren i Springfield benektet at 30 000 ulovlige innvandrere skal ha kommet dit, og så det i stedet som positivt at 10 000 til 15 000 personer med lovlig opphold i USA, mange av dem fra Haiti, var kommet til byen for å jobbe og dermed skapte nytt liv i byen, som har hatt problemer med fraflytting og nedlegging av aktiviteter.  

Kamala Harris

Joe Biden var opprinnelig demokratenes presidentkandiat. Som erstatning for Joe Biden valgte Det demokratiske partiet visepresident Kamala Harris som presidentkandidat. Kamala Harris har mor fra India og far fra Jamaica.[45]

Resultat

  Kandidat Parti Logo Kunngjort Trakk seg Anmerkninger/politiske verv
Harris, KamalaKamala Harris  Dem.  2024-07-2121. jul. 2024[46]  Offisiell
 kandidat[47] 		Senator for California fra 2017 til 2021. Visepresident fra 2021 til 2024.
Trump, DonaldDonald Trump  Rep.  2022-09-1515. sep. 2022[48][49]  Offisiell
 kandidat[7] 		USAs president fra 2017 til 2021.
DeSantis, RonRon DeSantis  Rep.  2023-05-2525. mai 2023[50] 2024-01-2121. jan. 2024[51] Tidligere medlem av Representantenes hus og Floridas guvernør siden 2019.
Christie, ChrisChris Christie  Rep.  2023-06-066. jun. 2023[52] 2024-01-1010. jan. 2024[53] Guvernør i New Jersey fra 2010 til 2018.
Elder, LarryLarry Elder  Rep.  2023-04-2020. apr. 2023[54] 2023-10-2626. okt. 2023[55] Radiovert som stilte som kandidat i det mislykkede tilbakekallingsvalget mot Californias guvernør Gavin Newsom.
Haley, NikkiNikki Haley  Rep.  2023-02-1414. feb. 2023[56] 2024-03-066. mar. 2024[57][58] Tidligere guvernør i Syd-Carolina og USAs FN-ambassadør under Donald Trump.
Hutchinson, AsaAsa Hutchinson  Rep.  2023-04-022. apr. 2023[59] 2024-01-1616. jan. 2024[60] Tidligere guvernør i Arkansas og blant Trumps skarpeste kritikere blant republikanerne.[61]
Pence, MikeMike Pence  Rep.  2023-06-055. jun. 2023[62] 2023-10-2828. okt. 2023[63][64] Visepresident under Donald Trump, guvernør i Indiana fra 2013 til 2017 og medlem av Representantenes hus fra 2001 til 2013.[65] Pence har uttalt at han ikke støtter Trumps kandidatur.[66]
Ramaswamy, VivekVivek Ramaswamy  Rep.  2023-02-1414. feb. 2023[67] 2024-01-1515. jan. 2024[68] Forretningsmann og mangemillionær.
Scott, TimTim Scott  Rep.  2023-05-2222. mai 2023[69] 2023-11-1212. nov. 2023[70] Senator fra Syd-Carolina siden 2013, og den første afroamerikaner som har innehatt vervet på over et århundre. Han henvender seg blant annet til amerikanske konservative vekkelseskristne med et anti-abortbudskap og tradisjonelle verdier.[71]
Suarez, FrancisFrancis Suarez  Rep.  2023-05-2222. mai 2023[72] 2023-08-2323. aug. 2023[73] Borgermester i Miami siden 2017.
Kennedy, Robert F.Robert F. Kennedy  Uavh.  2023-04-1919. apr. 2023[74]
9. oktober 2023[a] 		23. august 2024[76] Sønn av USAs justisminister Robert Kennedy og nevø av president John F. Kennedy. En tidligere mijøvernaktivist som senere først og fremst er blitt kjent som radikal vaksinemotstander og spreder av konspirasjonsteorier.[77][78]
Biden, JoeJoe Biden  Dem.  2023-04-2525. apr. 2023[79][80] 21. jul. 2024[81] Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017, president fra 2021. Trakk seg etter en rekke innsigelser fra andre demokrater.
Phillips, DeanDean Phillips  Dem.  2023-10-2727. okt. 2023[82][83] 2024-03-066. mar. 2024[84] Medlem av Representantenes hus for Minnesotas 3. kongressdistrikt siden 2019, for Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party.
Williamson, MarianneMarianne Williamson  Dem.  2023-03-044. mar. 2023[85] 2024-02-077. feb. 2024[86] Forfatter av en rekke selvhjelpsbøker og kandidat under de demokratiske primærvalgene i 2020.
Chase Oliver  Lib.  4. april 2023
Jill Stein  Green  26. mai 2024[87]  Offisiell kandidat[88] Presidentkandidat i 2012 og 2016.

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

Noter

Type nummerering
  1. ^ Kennedy begynte valgkampen som presidentkandidat for Demokratene, men kunngjorde 9. oktober 2023 at han kom til å stille som uavhengig kandidat isteden.[75]

Referanser

  1. ^ Martín González Gómez og Maggie Astor (22. mai 2023). «Who’s Running for President in 2024?». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  2. ^ Jonathan Swan, Maggie Haberman og Shane Goldmacher (15. mai 2023). «Pence Looks Toward 2024 Run, Using Reagan’s Playbook, Not Trump’s». The New York Times (på engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  3. ^ Hannah Knowles og Josh Dawsey (18. mai 2023). «Ron DeSantis to enter 2024 presidential race next week». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  4. ^ James Oliphant (24. mai 2023). «Ron DeSantis to make 2024 US presidential bid official with Musk on Twitter» (på engelsk). Reuters. Besøkt 24. mai 2023. 
  5. ^ Jonathan Weisman (8. juni 2023). «The Presidential Candidate Who Has His Own Supporters Scratching Their Heads». The New York Times. Arkivert fra originalen 8. juni 2023. 
  6. ^ Jonathan Weisman (4. desember 2023). «Doug Burgum, Wealthy North Dakota Governor, Ends White House Run». The New York Times. Arkivert fra originalen 4. desember 2023. 
  7. ^ a b Ingrid Hovda Storaas (13. mars 2024). «Biden og Trump har sikret seg presidentkandidaturene». VG. Besøkt 13. mars 2024. 
  8. ^ Cohen, Ethan (8. juli 2023). «Iowa Republicans will hold 2024 caucuses on January 15 | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 15. januar 2024. 
  9. ^ Hooper, Hooper (5. august 2022). «RNC approves Milwaukee as 2024 convention host». Politico (på engelsk). Besøkt 18. september 2022. 
  10. ^ Korecki, Natasha (11. april 2023). «Democrats choose Chicago as the site of the 2024 convention» (på engelsk). NBC News. 
  11. ^ «DNC Announces Chicago to Host 2024 Democratic National Convention». Democratic National Committee (på engelsk). 11. april 2023. 
  12. ^ Stracqualursi, Gabby Orr,Kristen Holmes,Veronica (16. november 2022). «Former President Donald Trump announces a White House bid for 2024 | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 8. desember 2022. 
  13. ^ «Minnesota Supreme Court dismisses ‘insurrection clause’ challenge and allows Trump on primary ballot». AP News (på engelsk). 8. november 2023. Besøkt 30. desember 2023. 
  14. ^ Cohen, Marshall (8. november 2023). «Minnesota Supreme Court won’t remove Trump from GOP primary ballot in 14th Amendment challenge | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 31. desember 2023. 
  15. ^ «Anderson vs. Griswold» (PDF). Besøkt 20. desember 2023. 
  16. ^ Astor, Maggie (19. desember 2023). «Trump Is Disqualified From 2024 Ballot, Colorado Court Says in Explosive Ruling». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 20. desember 2023. «The Colorado Supreme Court was the first in the nation to find that Section 3 of the 14th Amendment — which disqualifies people who engage in insurrection against the Constitution after taking an oath to support it — applies to Mr. Trump, an argument that his opponents have been making around the country.» 
  17. ^ «Supreme Court to decide whether Trump is eligible to run in Colorado - UPI.com». UPI (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  18. ^ Loe, Isak Løve Pilskog (4. mars 2024). «Donald Trump får stille til valg i Colorado». NRK. Besøkt 5. mars 2024. 
  19. ^ «Michigan Supreme Court will keep Trump on 2024 primary ballot». AP News (på engelsk). 27. desember 2023. Besøkt 30. desember 2023. 
  20. ^ «Maine bars Trump from ballot as US Supreme Court weighs states' authority to block former president». AP News (på engelsk). 28. desember 2023. Besøkt 9. januar 2024. 
  21. ^ Wikan, Vilde Skorpen (14. juli 2024). «Slik kan Trump-angrepet påvirke valgkampen». NRK. Besøkt 14. juli 2024. 
  22. ^ "The Politics of Fear Itself", The Atlantic (7. mai 2024)
  23. ^ "Trump Counters DNC With Rally In Michigan - "That Was A Coup""[død lenke], KTRH Local Houston and Texas News (20. august 2024)
  24. ^ "Trump would be the oldest person to become president. He’s not sharing health details", AP News (16. oktober 2024)
  25. ^ "Trump on Harris: 'Is she Indian or is she black?'", BBC (31. juli 2024)
  26. ^ "Fact-check: Trump called Kamala Harris a communist and a Marxist. Pants on Fire!", PolitFact (26. august 2024)
  27. ^ "Trump reverts to personal insults, says Harris is a 'lunatic' and he's 'better looking' than her", The Journal (18. august 2024)
  28. ^ "Trump explains what ‘Kamabla’ taunt actually means – and it fails to land", Independent (10. september 2024)
  29. ^ "Trump mocks Kamala Harris' name but her campaign is putting it front and center", ABC News (26. juli 2024)
  30. ^ "Donald Trump calls Kamala Harris ‘low-IQ individual’ but claims he is ‘very nice’ to her", MSN / Independent (30. oktober 2024)
  31. ^ "Trump Calls Harris 'Evil' At Rally With Vance In Minnesota", International Business Times (28. juli 2024)
  32. ^ "Donald Trump says Kamala Harris, who’s married to a Jewish man, ‘doesn’t like Jewish people’", AP News (30. juli 2024)
  33. ^ "Did Kamala Harris work at McDonald's? Here are the facts", MSN (4. november 2024)
  34. ^ "Trump Is Pretending He Didn’t Call Christie a ‘Fat Pig’", New York Intelligencer (10. august 2023)
  35. ^ Collinson, Stephen (13. november 2024). «Trump rolls out his most MAGA picks for new White House term | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 13. november 2024. 
  36. ^ "Trump Bakes A Loaf Of Nonsense With Bizarre Remark About Grocery Store Purchases", Huffington Post (16. september 2023)
  37. ^ "Trump says 'Can't get a loaf of bread without getting mugged or raped'", MSN
  38. ^ "Trump Says He’s Not Weird, Then Gets Extra Weird About It", Yahoo News / Hufington Post (30. august 2024)
  39. ^ "Trump: We're Doing An "Intellectual" Speech On Economy, "We're All Intellectuals Today"", Real Clear Politics (14. august 2024)
  40. ^ "'Occupied America': Trump further demonizes immigrants in Colorado campaign speech", France24 (12. oktober 2024)
  41. ^ Sky News (6. mars 2024)
  42. ^ «Vast majority of Trump voters believe American values and prosperity are ‘under threat’». www.cam.ac.uk (på engelsk). 11. november 2024. Besøkt 13. november 2024. 
  43. ^ Farmer, Brit McCandless (10. november 2024). «The factors that led to Donald Trump's victory - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). Besøkt 13. november 2024. 
  44. ^ Merlyn Thomas & Mike Wendling (15. september 2024). «Trump repeats baseless claim about Haitian immigrants eating pets». BBC. Besøkt 4. mars 2025. «A baseless claim that illegal immigrants from Haiti have been eating domestic pets in a small Ohio city has been repeated by Donald Trump.» 
  45. ^ "Trump on Harris: 'Is she Indian or is she black?'", BBC (31. juli 2024)
  46. ^ NTB (6. august 2024). «Kamala Harris offisielt valgt til Demokratenes presidentkandidat». NRK (på norsk). Besøkt 14. august 2024. 
  47. ^ «Kamala Harris offisielt valgt til Demokratenes presidentkandidat». NRK. 6. august 2024. Besøkt 4. november 2024. 
  48. ^ Erlend Ofte Arntsen og Øystein David Johansen (22. september 2022). «Trump stiller som presidentkandidat i 2024». VG. Besøkt 22. mai 2023. 
  49. ^ Michael C. Bender og Maggie Haberman (16. september 2022). «Trump Announces 2024 Run, Repeating Lies and Exaggerating Record». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  50. ^ Heidi Taksdal Skjeseth (25. mai 2023). «Tar opp kampen mot Trump». NRK. Besøkt 22. mai 2023. 
  51. ^ Hernández, Alec; Dixon, Matt; Burns, Dasha; Allen, Jonathan (21. januar 2024). «Ron DeSantis suspends his presidential bid and endorses Trump» (på engelsk). NBC News. Arkivert fra originalen 21. januar 2024. Besøkt 21. januar 2024. 
  52. ^ Maggie Haberman (6. juni 2023). «Chris Christie Formally Enters ’24 Race, as He Takes Square Aim at Trump». The New York Times (på engelsk). Besøkt 6. juni 2023. 
  53. ^ Azi Paybarah, Dylan Wells og Maeve Reston (10. januar 2024). «Former N.J. governor Chris Christie ends long-shot 2024 bid». The Washington Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. januar 2024. Besøkt 11. januar 2024. 
  54. ^ E. Justin Swanson (20. april 2023). «Larry Elder, Republican Who Lost in California’s Recall Election, Runs for President». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  55. ^ Shania Shelton (26. oktober 2023). «Larry Elder ends his campaign for the 2024 Republican presidential nomination». CNN. Besøkt 12. februar 2024. 
  56. ^ Trip Gabriel (14. februar 2023). «Nikki Haley Is Running for President, the First G.O.P. Rival to Take On Trump». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  57. ^ Kjetil Hanssen (6. mars 2024). «Nikki Haley trekker seg. Hva gjør velgerne hennes?». Aftenposten. Arkivert fra originalen 6. mars 2024. Besøkt 6. mars 2024. 
  58. ^ Jazmine Ulloa, Jonathan Weisman og Shane Goldmacher (6. mars 2024). «Haley Cedes Republican Race to Trump, but Does Not Endorse Him». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2024. Besøkt 6. mars 2024. 
  59. ^ Jonathan Weisman (2. april 2023). «Asa Hutchinson Announces Presidential Bid». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  60. ^ John Bowden (16. januar 2024). «Asa Hutchinson suspends 2024 campaign after unnoticeable Iowa caucus showing». The Independent (på engelsk). Besøkt 12. februar 2024. 
  61. ^ Doina Chiacu (2. april 2023). «Asa Hutchinson to run for president, urges Trump to drop out» (på engelsk). Reuters. Besøkt 22. mai 2023. 
  62. ^ Jill Colvin/AP (5. juni 2023). «Former Vice President Mike Pence launches 2024 presidential bid in challenge to Trump». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 5. juni 2023. 
  63. ^ «Mike Pence trekker seg fra presidentkampen». NRK. Arkivert fra originalen 28. oktober 2023. Besøkt 29. oktober 2023. 
  64. ^ «Mike Pence: Former US Vice President withdraws from 2024 presidential race» (på engelsk). BBC. Arkivert fra originalen 29. oktober 2023. Besøkt 29. oktober 2023. 
  65. ^ Amy Tikkanen (5. juni 2023). «Mike Pence». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Besøkt 5. juni 2023. 
  66. ^ Marthe Stoksvik (15. mars 2024). «Mike Pence vil ikke støtte Donald Trump». VG. Besøkt 17. mars 2024. 
  67. ^ Maggie Astor (21. februar 2023). «A Wealthy ‘Anti-Woke’ Activist Joins the 2024 Presidential Field». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  68. ^ Mariana Alfaro (15. januar 2024). «Entrepreneur Vivek Ramaswamy ends bid for Republican presidential nomination». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  69. ^ Jonathan Weisman og Maya King (22. mai 2023). «Tim Scott Begins Presidential Campaign, Adding to List of Trump Challengers». The New York Times (på engelsk). 
  70. ^ Maggie Haberman og Shane Goldmacher (12. november 2023). «Tim Scott Suspends ’24 Campaign, as His Sunny Message Failed to Resonate». The New York Times (på engelsk). Besøkt 13. november 2023. 
  71. ^ Ed Kilgore (22. mai 2023). «Tim Scott Runs for President on His Autobiography». New York (på engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  72. ^ Kaanita Iyer og David Wright (14. juni 2023). «Miami Mayor Francis Suarez files to run for president in 2024» (på engelsk). CNN. 
  73. ^ Kanishka Singh (29. august 2023). «Miami Mayor Francis Suarez suspends presidential campaign» (på engelsk). Reuters. Besøkt 12. februar 2024. 
  74. ^ Trip Gabriel (19. april 2023). «Robert F. Kennedy Jr. Makes His White House Run Official». The New York Times (på engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  75. ^ Rebecca Davis O’Brien (9. oktober 2023). «Robert F. Kennedy Jr. to Run for President as Independent, Leaving Democratic Primary». The New York Times (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2023. 
  76. ^ Rosenlund-Hauglid, Signe (23. august 2024). «Kennedy jr. trekker seg – gir sin støtte til Trump» (pressemelding). VG. NTB. Besøkt 6. november 2024. 
  77. ^ Jeffrey Kluger (9. mai 2019). «A Smackdown in the Kennedy Clan Summons Up the History of Presidents and Vaccines». Time (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  78. ^ Reid J. Epstein (19. juni 2023). «Why Robert Kennedy Jr.’s 2024 Bid Is a Headache for Biden». The New York Times (på engelsk). Besøkt 19. juni 2023. 
  79. ^ «Biden stiller til attval som president» (på norsk nynorsk). NRK. 25. april 2023. Besøkt 23. mai 2023. 
  80. ^ Katherine Doyle og Monica Alba (25. april 2023). «Biden announces he is running for re-election, framing 2024 as a choice between 'more rights or fewer'» (på engelsk). NBC. Besøkt 22. mai 2023. 
  81. ^ Lindberg, Aksel; Holmes, Martha C. S. (21. juli 2024). «Joe Biden trekker seg som demokratenes presidentkandidat». VG (på norsk). Besøkt 21. juli 2024. 
  82. ^ Holly Otterbein og Elena Schneider (26. oktober 2023). «Rep. Dean Phillips files paperwork for presidential bid against Biden». Politico (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  83. ^ Jared Gans (26. oktober 2023). «Dean Phillips to file presidential bid in New Hampshire Friday». The Hill (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  84. ^ Meryl Kornfield (6. mars 2024). «Dean Phillips ends long-shot primary bid, endorses President Biden». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 6. mars 2024. 
  85. ^ Reid J. Epstein (4. mars 2023). «Marianne Williamson Wants a Debate». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  86. ^ Will Weissert (8. februar 2024). «Marianne Williamson suspends her presidential campaign, ending long-shot primary challenge to Biden» (på engelsk). Associated Press. Besøkt 12. februar 2024. 
  87. ^ «X». Besøkt 11. august 2024. 
  88. ^ «Måling: USAs muslimer stiller seg bak tredjekandidat i presidentvalget». Nettavisen (på norsk). 19. september 2024. Besøkt 4. november 2024. 

Eksterne lenker