I dagens verden er Presidentvalget i USA 1812 et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på folks daglige liv eller betydningen i historien, er Presidentvalget i USA 1812 et tema som fortjener å bli utforsket i dybden. Gjennom denne artikkelen vil vi dykke ned i de forskjellige fasettene som Presidentvalget i USA 1812 omfatter, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i den moderne verden. Vi vil oppdage hvordan Presidentvalget i USA 1812 har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å påvirke livene våre i dag. Uten tvil er Presidentvalget i USA 1812 et tema som fortsetter å skape interesse og refleksjon, og gjennom denne artikkelen håper vi å belyse betydningen og relevansen i dagens samfunn.
‹ 1808 ![]() | ||||
Presidentvalget i USA 1812 | ||||
---|---|---|---|---|
![]() |
![]() |
|||
Kandidat | James Madison | DeWitt Clinton | ||
Parti | Demokratisk-republikanerne | Føderalistene | ||
Hjemstat | Virginia | New York | ||
Visekandidat | Elbridge Gerry | Jared Ingersoll | ||
Valgmenn | 128 | 89 | ||
Stater vunnet | 11 | 7 | ||
Stemmer | 140 431 | 132 781 | ||
Oppslutning | 50,4 % | 47,6 % | ||
![]() | ||||
Sittende president Valgt president |
Presidentvalget i USA i 1812 fant sted mellom 30. oktober og 2. desember 1812. Den britisk-amerikanske krigen hadde brutt ut tidligere det året. President James Madison ble gjenvalgt.[1]
Det demokratisk-republikanske parti renominerte James Madison. Madison drev ikke noen egentlig valgkamp, men demokratiske aviser oppfordret velgerne til å samle seg rundt presidenten. Madisons kritikere mente enten at presidentens krigsinnsats var slett, ikke minst i forsøket på å invadere Canada, eller at krigen burde ha vært unngått.[1]
Demokratene i New York hadde lenge vært misfornøyd med at plantasjeeierne i sørstaten Virginia hadde et slikt grep om presidentembetet. Flere delstatspartier i nord brøt derfor med Madison og fremmet New Yorks viseguvernør DeWitt Clinton som sin presidentkandidat. Føderalistpartiet avstod fra å nominere en egen kandidat og stilte seg i stedet bak Clinton, som derfor har blitt oppfattet som føderalist, men som formelt sett stilte som demokrat.[1]