I denne artikkelen skal vi analysere Presidentvalget i USA 1980 fra ulike perspektiver, utforske dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Fra opprinnelsen til utviklingen gjennom årene har Presidentvalget i USA 1980 spilt en nøkkelrolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss de ulike fasettene til Presidentvalget i USA 1980, og analysere dens innflytelse på kultur, økonomi, politikk og teknologi. I tillegg vil vi undersøke viktigheten av Presidentvalget i USA 1980 i den nåværende konteksten, og reflektere over dens rolle i å bygge en bærekraftig og inkluderende fremtid.
‹ 1976 ![]() | ||||
Presidentvalget i USA 1980 | ||||
---|---|---|---|---|
4. november 1980 | ||||
![]() |
![]() |
|||
Kandidat | Ronald Reagan | Jimmy Carter | ||
Parti | Republikanerne | Demokratene | ||
Hjemstat | California | Georgia | ||
Visekandidat | George H.W. Bush | Walter Mondale | ||
Valgmenn | 489 | 49 | ||
Stater vunnet | 44 | 6+DC | ||
Stemmer | 43 903 230 | 35,480,115 | ||
Oppslutning | 50,7% | 41,0% | ||
![]() | ||||
Sittende president Valgt president |
Presidentvalget i USA 1980 var det 40. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 4. november 1980, og valgte Ronald Reagan og George H.W. Bush som henholdsvis president og visepresident for perioden 1981–1985. Det demokratiske partis sittende president og visepresident, Jimmy Carter og Walter Mondale, tapte stort. Carters valgnederlag ble det største for en sittende amerikansk president på 48 år.[1] Uavhengige John B. Anderson, som ønsket et moderat republikansk alternativ til Reagan, fikk 6,6 prosent av stemmene.
Sittende president, Jimmy Carter, var Demokratenes opplagte favoritt, men han møtte motstand. Våren og sommeren 1979 hadde det vært stor inflasjon, og deler av landet opplevde til tider strømbrudd. Gisselkrisen i Iran var også ydmykende for presidenten. Meningsmålinger viste liten støtte til Carter som president.[2]
Edward Kennedy, bror av den avdøde presidenten John F. Kennedy, meldte sitt kandidatur for Det demokratiske parti. Kennedys kandidatur hadde blitt ventet lenge. Mange forventet at han skulle forsøke i 1968, men han hadde ikke gjort dette. En bilulykke med det som latet til å være tvilsomme omstendigheter, gjorde sitt til at han heller ikke stilte i 1972. Han stilte heller ikke i 1976, da partiet endte opp med svært mange kandidater. Det endte opp med at Carter vant 37 stater, Kennedy vant 12, mens California-guvernør Jerry Brown vant Michigan. Kennedy fikk en betydelig tilslutning, men Carter vant med 63,6 prosent av delegatenes stemmer under partiets landsmøte i New York.
Hos Det republikanske parti vant Ronald Reagan overlegent med nærmere 60 prosent av stemmene og 44 stater. Reagan hadde også stilt som kandidat i 1976, men tapte et svært tett løp mot Gerald Ford. George H.W. Bush, som senere ble Reagans visepresidentkandidat, fikk 24 prosent oppslutning, og vant seks stater samt Washington, D.C. John B. Anderson fra Illinois fikk 1,5 millioner stemmer (13 prosent), men ingen stater. Han valgte til slutt å stille som uavhengig kandidat. På Det republikanske partis landsmøte i Detroit ble Reagan formelt valgt til presidentkandidat, mens Bush ble valgt til visepresidentkandidat.
Presidentkandidat | Parti | Hjemstat | Stemmer | Prosent | Valgmenn | Visepresidentkandidat |
---|---|---|---|---|---|---|
Ronald Reagan | Republikanerne | California | 43 903 230 | 50,7 | 489 | George H.W. Bush |
Jimmy Carter | Demokratene | Georgia | 35 480 115 | 41,0 | 49 | Walter Mondale |
John B. Anderson | Uavhengig | Illinois | 5 719 850 | 6,6 | 0 | Patrick Joseph Lucey |
Ed Clark | Libertarianerne | California | 921 128 | 1,1 | 0 | David H. Koch |
Barry Commoner | Citizen Party | Missouri | 233 052 | 0,3 | 0 | La Donna Harris |
John Rarick | American Independent | Louisiana | 40 906 | 0,0 | 0 | Eileen Shearer |
Ellen McCormack | Right to Life | New York | 32 320 | 0,0 | 0 | Carroll Driscoll |
Andre | 252 303 | 0,3 | 0 | |||
Totalt | 86 574 904 | 100 | 538 |