I dagens verden er Organisme en sak som har fanget oppmerksomheten til samfunnet for øvrig. Med en påvirkning som overskrider grenser og dekker ulike områder, har Organisme blitt et sentralt diskusjons- og debatttema. Enten på grunn av sin innflytelse på populærkulturen, sin relevans i forretningsfeltet eller sin innvirkning på dagliglivet, har Organisme klart å posisjonere seg som en grunnleggende brikke i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Organisme, analysere dens betydning, implikasjoner og fremtid i en verden som fortsetter å utvikle seg i et raskt tempo.
En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme. Alt liv på planeten er organisert i organismer. Ordet er tett knyttet til organ, et biologisk system.[1]
Alle organismer er i en eller annen form i stand til å reagere på stimuli, reprodusere seg, vokse og utvikle seg, og opprettholde homeostase. En organisme kan være encellet eller bestå av mange milliarder celler gruppert i spesialiserte vev og organer (flercellete organismer).[2]
Alle organismer bruker DNA i formeringsprosessen. På grunnlag av cellestrukturen til organismene, kan de klassifiseres i to typer: eukaryoter og prokaryoter. Hovedforskjellen mellom dem er at en eukaryot har en cellekjerne som inneholder DNA, mens en prokaryot ikke har noen kjerne, men i stedet er dens DNA flytende i cellen. Bakterier er prokaryoter, mens mennesker er eukaryoter.[3]
I spesielle tilfeller kan det være problematisk å avgrense den enkelte levende organismen, eksempler er korallrev, lav og ulike planter som formerer seg ved rotskudd og andre former for egenkloning.[2]
For oversikt over inndeling og utvikling av organismer, se liv.
Begrepet «organisme» kommer via gresk ὀργανισμός – organismos, fra gammelgresk ὄργανον – organon «organ, instrument, verktøy».[4]