Pinata

En piñata er en leire- eller pappgryte, eller en trådstruktur dekket med papirmaché , utsmykket med farget papir og vanligvis med 7 pigger, som inneholder frukt, søtsaker eller andre premier inni. Piñataene henges fra et tau på toppen for å bli brutt med en pinne eller klubbe av en person, og når de brytes, frigjør den innholdet til deltakerne i spillet. [ 1 ]

Piñatas er ofte assosiert med Mexico , og utgjør et sentralt element i bursdager og andre festlige begivenheter som jul .

Historikk

Ifølge Marco Polo i sin bok Il millione , også kjent som Marco Polos reiser, har piñatas opprinnelse i Kina , hvor de ble brukt til nyttårsfeiringen. Senere brakte Marco Polo denne tradisjonen til Italia hvor den ble tilpasset festlighetene i fasten . Derfra dro de til Spania , hvorfra praktiseringen av piñata spredte seg i Mexico hvor den ble veldig populær. Imidlertid er det også bevis på at aztekerne holdt en lignende høytid for å feire guden Huitzilopochtli . [ 2 ]

Piñatas ble snart brukt som et evangeliseringsverktøy i den nye verden . På begynnelsen av 1500-tallet trakk spanske misjonærer til Amerika lokalbefolkningen til seremoniene deres ved å bruke piñatas. Brødrene forvandlet på en smart måte den tradisjonelle leirkrukkeseremonien til økter med religiøs undervisning. De gjorde dette ved å dekke potten med farget papir, noe som kanskje ga dem et imponerende utseende. [ 3 ]

Tradisjonen med den moderne piñataen sies å ha oppstått på samme tid som juleposadaene oppsto i Acolman de Nezahualcóyotl , i dagens Mexico-stat , nær Teotihuacán arkeologiske sone . I 1586 mottok de augustinerbrødre av Acolman autorisasjon fra pave Sixtus V til å feire det som ble kalt "aguinaldo-messer", som senere ble posadas. Det var i de messene som fant sted i dagene før jul at brødrene introduserte piñataen. De brukte piñataen som en allegori for å hjelpe dem i deres forsøk på å evangelisere befolkningen i regionen. Den originale piñataen var i form av en stjerne med syv punkter. Piggene representerte de syv dødssyndene og de lyse fargene på piñataen symboliserte fristelse. Piñataen ble en representasjon av blind tro og dyd eller viljen til å overvinne synd. Godteriene og andre godsaker inne i piñataen kunne representere himmelrikets rikdommer, så undervisningen ble ledsaget av tro og en enkelt dyd for å overvinne synden og motta alle himmelens belønninger. [ 4 ]

Opprinnelse og inkludering i meksikanske partier

En gang i Mexico, tok de augustinske misjonærene til denne tradisjonen som en del av evangeliseringen, og gjorde piñataen til et element med en religiøs betydning. De sa at tinsel-dekorasjonene, det vil si messingplatene som imiterer gull, symboliserte verdens forfengelighet og bedrag. Troen er representert ved bandasjen som øynene til de som skal bryte den er dekket med; pinnen de bruker til dette formålet er dydens kraft som ødelegger løgn og bedrag, mens innholdet av søtsaker og frukt representerer sannheten og gavene som naturen gir oss som en belønning for tro og utholdenhet.


Elementer som vi finner til felles i opprinnelsen til piñataen er leirgryten og fyllet med søtsaker og frukt. Å treffe piñataen er moro mest for barn, og når godteriet faller, løper alle etter det.

Den ble innlemmet som en del av posadaene, denne skikken spredte seg veldig raskt i det meksikanske samfunnet, men med misbilligelse fra kirken, som så hvordan det under disse feiringene var festlige sanger fulle av ugagn, og som devaluerte den høytidelige og religiøse følelsen av dette. parti. Presteskapet forbød piñatas strengt mellom 1788 og 1796, men på grunn av den lille suksessen som var nødvendig for å utrydde dem fra folkeånden, måtte forbudet oppheves i 1818.

Til tross for diskusjonen om opprinnelsen, er piñataen et av de mest typiske elementene i feiringen i Mexico. Denne fargerike gjenstanden, et internasjonalt anerkjent symbol på meksikansk kultur, er laget med en støpt leire- eller pappgryte, vanligvis dekket med farget Kina-papir. Som vi vet er det indre av piñataen fylt med søtsaker, leker og sesongens frukt. Det er nettopp i desember måned og innenfor rammen av posadaene, at denne historiske tradisjonen i Mexico verdsettes best, selv om piñatas også brytes i bursdagsselskaper, både for barn og voksne. [ 5 ]

Selv om det for øyeblikket er mulig å få leir-piñataer i forskjellige byer og byer i hele republikken, bevarer Acolman en spesiell historie, og av denne grunn arrangerer den Piñata-messen , som i år holder sin XXX-utgave. [ 6 ]

Messen gjennomføres med populære danser og konkurranser, hvor flere miljøer deltar med sin egen piñata, hvor den største og mest originale blir premiert. Innenfor rammen av denne begivenheten – som vil finne sted fra 17. til 20. desember – arrangeres posadas, som også er hjemmehørende i denne meksikanske byen, og aktiviteter som musikalske opptredener (inkludert Santaneros de Pepe Bustos og Los Daniels), løp av hester, sportsmesser, presentasjoner av bryting AAA og smakebiter på lokal gastronomi. [ 6 ]​ [ 7 ]

Populære sanger

Under posadas synges det vanligvis: "Jeg vil ikke ha gull, jeg vil ikke ha sølv, det jeg vil er å bryte piñataen!" som en måte å vike for slik aktivitet. Også i det øyeblikket den brytes, synges deltakeren: «Kom igjen, kom igjen, kom igjen, ikke gå deg vill, for mister du den, går du vill; Du ga ham allerede en, du ga ham allerede to, du ga ham allerede tre og tiden din er ute!» En annen versjon er: «Kom igjen, kom igjen, kom igjen, ikke mist vettet, for mister du det, mister du veien; Gi det, gi det, gi det, gi det og det traff ham ikke, ta av bindet for øynene, for jeg er her fortsatt!» .

I andre land

I dag har piñatas blitt adoptert i mange deler av verden og har blitt et mer vanlig syn på fester og feiringer, spesielt i Mexico, Mellom-Amerika og det sørlige USA, mest på grunn av den nære innflytelsen fra meksikansk .

I Argentina , Puerto Rico , Cuba , Colombia , Ecuador , El Salvador , Bolivia , Peru , Guatemala , Honduras , Nicaragua , Panama , Uruguay , Chile , Venezuela og for tiden i Mexico er piñatas eksklusive til barnebursdagsfester. De er vanligvis laget av papp, dekorert i lyse farger for å matche temaet for bursdagsfesten (superhelter, prinsesser eller andre kreative design) og fylt med godteri, sjokolade, små leker, konfetti og fargerike snorer (lange nok til å nå bakken) er festet til bunnen av piñataen, en felledør er skjult i dekorasjonen. Pinataen henger på et sentralt sted for alle å se, men lenkene oppbevares utilgjengelig for barn. Vanligvis etter at kaken er kuttet, kunngjøres det at piñataen er ødelagt og hvert barn får en tom pose. Alle barna samles rett under piñataen. Så, når de teller til tre, bryter barna piñataen og blir overøst med godteri og konfetti mens de skynder seg å fylle sekkene sine. Faktisk er denne typen barnefester i forlengelsen gitt navnet piñata , til det punktet at kjolene til jenter som brukes ved slike anledninger kalles piñata-drakt .

I Costa Rica , Honduras , El Salvador , Venezuela , Colombia og i noen regioner i Mexico , er piñataen bundet til enden av en fast, enkel trinse som kontrolleres av en voksen. Barna bytter på å prøve å sprette piñataen med en stokk, som vanligvis er en gammel sopelime, som kan ha blitt klippet, eller en trepinne fra et tre. Den voksne justerer høyden på piñataen ved å slippe eller ta opp snoren for å prøve å sørge for at alle barna som er invitert til festen kan prøve å slå den. Hvis oppgaven er vellykket, får det eldste eller høyeste barnet vanligvis bryte piñataen på slutten.

I Paraguay og Argentina lages piñatas vanligvis med en stor gummiballong (oppblåst rundt 50 cm) som har en bred munn som den fylles med gjenstandene som skal fordeles, deretter holdes i en høyde som mottakeren kan nå og i stedet for treffer den, punkteres den med en skarp gjenstand, på denne måten sprekker ballongen og innholdet spres, som barna kaster seg på som nevnt i andre tilfeller.

Piñatas kan også finnes i Europa de siste tiårene, men i lavere hastighet. India er et av få land utenfor Amerika som har tatt i bruk den meksikanske tradisjonen med piñata for kulturelle feiringer.

I Tepatitlán , Jalisco, ble den største piñataen i verden laget i 2010, piñataen har en form som den tradisjonelle 7-takkede stjernen.

Referanser

  1. ↑ «Pinataene. Guide til San Miguel de Allende» . Hentet 20. april 2010 . 
  2. ↑ Wendy Devlin (16. februar 2007). "Historien om Pinata" . Mexconnect (på engelsk) . ISSN  1028-9089 . Hentet 2013-04-28 . 
  3. ↑ https://web.archive.org/web/20100605122105/http://www.awe-yes.com/pinapinatas/pinata_history.htm
  4. ↑ http://gomexico.about.com/od/glossary/p/pinata.htm
  5. ↑ Utenriksdepartementet (november-desember 2012). "The Piñatas: Meksikansk kultursymbol" . Kulturbulletin fra Mexicos generalkonsulat i Frankfurt bind 1 nr. 6 . Hentet 12. desember 2015 . 
  6. ^ a b "Piñata Fair 2014, i Acolman" . www.mexicodesconocido.com.mx . Hentet 13. desember 2015 . 
  7. ^ "Acolman Piñata Fair 2015" . www.dondehayferia.com . Hentet 13. desember 2015 . 

Eksterne lenker

.