I dag ønsker vi å rette oppmerksomheten mot Latin-Amerika, et tema som har fanget interessen og nysgjerrigheten til mange mennesker i nyere tid. Med et bredt spekter og relevans på ulike felt har Latin-Amerika skapt stor debatt og vekket utallige motstridende meninger. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på hverdagen har Latin-Amerika vist seg å være et tema av stor betydning og betydning. I denne artikkelen vil vi prøve å fordype oss i kompleksiteten og mangfoldet som Latin-Amerika omfatter, utforske dens forskjellige fasetter og gi en mer fullstendig oversikt over hvorfor Latin-Amerika fortjener oppmerksomheten og analysen som vi vil gi nedenfor.
Latin-Amerika
Areal | 21 069 501 km² |
---|---|
Befolkning | 560 287 688 |
Nasjoner | 20 |
Språk | Spansk, portugisisk, fransk, aymara, nahuatl, italiensk, tysk |
Største byer | Mexico by, São Paulo, Buenos Aires, Rio de Janeiro, Lima, Bogotá Santiago de Chile, Havanna. |
Latin-Amerika beskriver landområder som tidligere var kolonier til europeiske land hvor romanske språk ble benyttet (Spania, Portugal og Frankrike). Latin-Amerika dekker det meste av Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Karibia samt hele Mexico (Nord-Amerika). Land hvor engelsk er det dominerende språk (eksempelvis Jamaica, Belize og Guyana) omtales som Anglo-Amerika, men begrepet blir sjelden brukt. I Surinam er hovedspråket nederlandsk. Normalt refererer begrepet «Latin-Amerika» kun til landene hvor spansk og portugisisk er de dominerende språk. Land i Sør-Amerika og Karibia som har fransk som offisielle språk blir også regnet med i Latin-Amerika.
Det dominerende språket i Latin-Amerika er spansk, og det er det offisielle språket i de fleste landene. Derimot snakkes det portugisisk i Brasil og fransk i mindre land i Karibia og Fransk Guyana.
Det snakkes fortsatt mange tradisjonelle precolombianske språk i Latin-Amerika, hovedsakelig i land som Peru, Ecuador, Guatemala, Bolivia, Paraguay, Chile og Mexico.
Det snakket også til en viss grad italiensk i Brasil og Argentina, tysk i Sør-Brasil og Argentina og walisisk i Sør-Argentina.
Den klart største religionen er kristendommen, med klart flest tilhørende den Den katolske kirke. Også andre kristne, slik som protestanter og mormoner er representert, i tillegg andre religioner:
En prognose for den religiøse demografien i Lation-Amerika og Karibia, slik den forventes å være i 2050. Tallene er basert på en studie som amerikanske Pew Research Center publiserte i 2015.[1]
Religion | Antall i 2010 (prosent) | Antall i 2050 (prosent) | Endring (%) | Fertilitetsrate (2010-50) |
---|---|---|---|---|
Kristne | 531 mill. (90 %) | 666 mill. (89 %) | 134 mill. (25 %) | 2,2 barn pr. kvinne |
Ikke-troende | 45,4 mill. (7,7 %) | 65,2 mill. (8,7 %) | 19,8 mill. (43,6 %) | 2,3 bpk |
Folkereligioner | 10 mill. (1,7 %) | 14,3 mill. (1,9 %) | 4,3 mill. (42,5 %) | 1,4 bpk |
Andre religioner | 1 mill. (0,2 %) | 1,2 mill. (0,2 %) | 0,2 mill. (18,4 %) | |
Muslimer | 0,9 mill. (0,1 %) | 0,9 mill. (0,1 %) | 0,1 mill. (12,5 %) | |
Hinduer | 0,7 mill. (0,1 %) | 0,6 mill. (<0,1 %) | -00,2 mill. (-3,5 %) | 1,6 bpk |
Jøder | 0,5 mill. (<0,1 %) | 0,5 mill. (<0,1 %) | -0,01 mill. (-3 %) | |
Buddhister | 0,4 mill. (<0,1 %) | 0,5 mill. (<0,1 %) | 0,04 mill. (8,6 %) | 1,5 bpk |
Totalt | 590,1 mill | 748,6 mill | 158 mill. (27 %) | 2,2 bpk |
Tabellen viser at de kristne står meget sterkt i Latin-Amerika. De vil forventes ha en liten tilbakegang frem mot 2050, men vil fremdels utgjør nesten 90 % av befolkningen. Gruppen Ikke-troende vil forventes å øke fra knapt 8 til nesten 9 %. Andre grupper forventes å utgjøre en liten andel, der den største gruppen, Andre regioner, vil utgjøre nesten 2 %, mens gruppen muslimer vil være uendret og ligge på 0,1 %. Omtrent det samme vil gjelde for hinduer, jøder og buddhister.
Disse regionene forventes å få en befolkningsøkning på 158 millioner frem mot 2050.