I våre dager er Peng Zhen et tema som har fått stor aktualitet i samtidens samfunn. Betydningen av Peng Zhen har blitt mye diskutert og studert av eksperter innen forskjellige disipliner, noe som vekker interessen til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Peng Zhen på våre daglige liv, og analysere implikasjonene på ulike områder av samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i den globale økonomien, har Peng Zhen blitt et sentralt tema for debatt og forskning. Bli med oss på denne reisen gjennom de forskjellige fasettene til Peng Zhen og oppdag dens betydning i dagens verden.
Peng Zhen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. okt. 1902![]() Quwo | ||
Død | 26. apr. 1997![]() Beijing | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Zhang Jieqing | ||
Barn | Fu Yan Fu Rui Fu Yang | ||
Parti | Kinas kommunistparti (1923–) | ||
Nasjonalitet | Qing-dynastiet Kina | ||
Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Peng Zhen (kinesisk: 彭真, pinyin: Péng Zhēn, født 12. oktober 1902 i Quwo i Linfen i Shanxi i Kina, død 26. april 1997 i Beijing) var borgermester i Beijing og senere formann for Folkerepublikken Kinas Nasjonale Folkekongress. Han var det første medlem av politbyrået som ble offentlig fornedret da kulturrevolusjonen begynte i Folkerepublikken Kina i 1966.
Peng Zhen var sønn av fattige bønder i Quwo i den nordkinesiske provins Shanxi.[1] Trass i at han kom fra fattigslige kår dikk han gå på en middelskole der.
Snart ble han med i den kommunistiske underkrunnsorganisasjonen Den sosialistiske ungdomsliga. Hans politiske undergrunnsarbeid rettet mot det nasjonalistiske regjeringspartiet Kuomindang førte til at han i 1923 fikk sin første fengselsstraff.
Etter løslatelsen samme år ble han medlem av det kinesiske kommunistparti, da som et grunnleggende medlem av partiet i provinsen Shanxi. Han ble arrestert i 1929, men fortsatte sitt politiske arbeid i all hemmelighet mens han satt fengslet.
Etter at han ble løslatt i 1935 begynte han å organisere en motstandsbevegelse mot de invaderende japanske styrker. Han steg også i gradene i kommunistpartiet og tillegges en del av æren for erobringen av Beijing i 1948 under den kinesiske borgerkrig.
Peng var medlem av en rekke sentralkomiteer og av sekretariatet for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Han ble borgermester for Beijing i 1951.
Peng kom i unåde hos Mao Zedong i april 1966 da han kritiserte Maos oppfatning om at all litteratur måtte støtte opp om staten. Han overlevde kulturrevolusjonen, og ble rehabilitert under Deng Xiaoping. Han ble så sekretær for partisentralkomiteens kommisjon for politiske og juridiske anliggender i 1980. Som formann for den stående komite for Folkerepublikken Kinas sjette nasjonale Folkekongress (1983) arbeidet han for å styrke folkekongressens makt.
Peng trakk seg tilbake fra sine ledende politiske verv i 1988.
Han betraktes som en av Det kinesiske kommunistpartis åtte udødelige.