Kritiser Lin, kritiser Konfucius
I dagens verden har Kritiser Lin, kritiser Konfucius fått stor relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Enten det er på det arbeidsmessige, sosiale, kulturelle eller teknologiske feltet, har Kritiser Lin, kritiser Konfucius blitt et interessetema for mange mennesker. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har skapt en rekke debatter og motstridende meninger i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Kritiser Lin, kritiser Konfucius og analysere dens innflytelse i ulike sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å bedre forstå betydningen og konsekvensene av Kritiser Lin, kritiser Konfucius i samtiden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kritiser Lin (Biao), kritiser Konfucius (批林批孔运动, Pī Lín Pī Kǒng Yùndòng) var en politisk kampanje startet av Mao Zedongs fjerde hustru Jiang Qing, og som varte fra 1973 til 1974 under kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Den ble presentert som en utvidelse av den allerede pågående anti-Lin Biao-kampanjen, men hensikten var egentlig å angripe daværende statsminister Zhou Enlai. Kampanjen var mislykket; Zhou klarte å holde seg på sin stilling og klarte også å hente tilbake gamle støttespillere som Deng Xiaoping til sentrale poster i Zhongnanhai.
Akademikere som Yang Rongguo knyttet Lin Biao og andre utrenskede ledere til konfucianismens politiske tankegods, og anklaget dem for å underligge hans filosofi. Lins påståtte forræderi ble knyttet til kommunismens fremstilling av Konfucius' historiske forræderi av folket. For det ble hevdet at Konfucius hadde forsøkt å stå imot historiens tidevann ved å opprettholde verdiene ved det vestlige Zhou-dynastiets slavehold.
Til tross for sine arkaiske allegorier var det temmelig åpenbart for de medvirkende at det her gjaldt å ramme statsminister Zhou Enlai, som skulle være involvert i forsøk på stå imot historiens tidevannsstrøm ved å få avsporet kulturrevolusjonen.