I dagens verden er Bombarder hovedkvarteret et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Både i akademiske omgivelser og i hverdagen har Bombarder hovedkvarteret blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på kultur og økonomi, har Bombarder hovedkvarteret utløst konstant debatt og generert en stor mengde forskning og analyser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Bombarder hovedkvarteret og dens innvirkning på ulike aspekter av livet i dag. Vi vil analysere fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag, med sikte på å gi en fullstendig og detaljert oversikt over dette temaet som er så relevant i dag.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bombarder hovedkvarteret er navnet på en slagord brukt tidlig under kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Uttrykket kommer fra en kort kommentar fra Mao Zedong den 5. august 1966. I fullstendig form lød setningen Bombarder hovedkvarterene – min første dazibao (炮打司令部——我的一张大字报); den ble sagt av Mao under den ellevte sesjon av det kinesiske kommunistparties åttende sentralkomite, og samme dag ble den offentliggjort i partiavisen Renmin Ribao, Det er alment antatt at denne dazibao (veggoppslag med stor skrift) var direkte trettet mot de ledende kommunistlederne Liu Shaoqi og Deng Xiaoping. Det var dem som var ansvarlige for den daglige ledelse av den kinesiske regjerings drift, og de hadde forsøkt å kjøle ned det tiltagende massehysteri som hadde begynt å ta form på en rekke universiteter i Beijing etter mai samme år.
Etter at Mao hadde kommet med sin uttalelse om å bomberdere hovedkvarterene, fulgte store uroligheter over hele Kina. Den fødte til at tusener av «klassefiender», deriblant Liu Shaoqi, mistet livet.
Her er en fullstendig engelsk oversettelse av de oppildnende ord som ble offentliggjort etter Maos utsagn: