Norges Bondesamband

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Norges Bondesamband fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Norges Bondesamband er et tema som har fått aktualitet de siste årene på grunn av sin innvirkning på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige dimensjonene til Norges Bondesamband, dens historie, dens implikasjoner i dag og mulige anslag for fremtiden. I tillegg vil vi fordype oss i meninger og refleksjoner fra eksperter på området, samt erfaringene til de som har blitt direkte berørt av Norges Bondesamband. Til syvende og sist er målet vårt å tilby et omfattende og berikende syn på dette emnet, i håp om å fremme dialog og forståelse blant leserne våre.

Norges Bondesamband
LandNorge
Grunnlagt1941
Nedlagt1945
ModerpartiNasjonal Samling
Nasjonal Samling's emblem for Norges Bondesamband med Sølkors og Ravn over to kornaks

Norges Bondesamband var en sammenslutning tilknyttet Nasjonal Samling, som skulle tjene som landbrukssektorens representant i NS-statens korporative samfunnsmodell.

Annet emblem for Norges Bondesamband med Nasjonal Samlings «sølørn», NS-ravnen og solkorset, over to kornaks. Norges Bondelag begynte samarbeidet med Nasjonal Samling (NS) i okkupasjonsåret 1940, men skiftet navn til Bondesambandet formelt våren 1942.

Ideen om en omorganisering av landbrukssektoren kom allerede fra Rikskommisariatet sommeren 1940. Gustav Richert, leder for avdelingen for ernæring og landbruk, reiste da rundt i Norge for å sondre stemningen blant ledelsen i bondebevegelsen. Han snakket med Jens Hundseid, Jon Leirfall, Trygve Dehli Laurantzon og Johan E. Mellbye, og tilbød blant annet Hundseid formannsvervet i et nytt Bondesamband som skulle erstatte Norges Bondelag.[1]

Overgangen fra Bondelag til Bondesamband gikk gradvis. Bondelagets formann Mellbye ble avsatt av tyskerne i mars 1941, og i et landsstyremøte senere på året ble NS-landbruksminister Thorstein Fretheim innsatt som ny formann. Det ble lagt planer for en tvangssammenslåing med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og det ble fra NS-ledelsen gjort klart at Bondelaget selv skulle gå i retning av å bli et Bondesamband. Gikk ikke Bondelagsledelsen med på dette skulle organisasjonen oppløses.[2] Quisling forsøkte også tvinge landets fiskere inn i den nye sammenslutningen, men motstanden var så stor innad i Norges Fiskarlag at laget aldri ble nazifisert eller tvunget inn i Norges Bondesamband.[3]

Fretheim var på tross av toppstillingene i NS-staten relativt sett beskyttende ovenfor landbrukssektoren, og skjermet i stor grad landbruksinteressene fra tyskernes ønsker og mer ytterliggående krefter i Nasjonal Samling.[4]

Bondelaget ble formelt omdannet til Norges Bondesamband i mars 1942, men da hadde allerede generalsekretær Wilhelm Dietrichson og flere andre sentrale tillitsvalgte trukket seg i protest.[5] I mai 1943 ble Bondesambandet sammen med andre nyordnede næringsorganisasjoner tatt opp i paraplyorganisasjonen Norges Næringssamband, under Alf Larsen Whists ledelse.[6] Næringssambandet kom imidlertid til å få liten innflytelse over Bondesambandet.[5]

Norges Bondesambands organ var Norsk Jord, med Trygve Dehli Laurantzon som redaktør.[4]

Referanser

  1. ^ Wyller (1953), side 37
  2. ^ Wyller (1953), side 95-96
  3. ^ Wyller (1953), side 108
  4. ^ a b «Fretheim, Thorstein» i Dahl et al. (1995)
  5. ^ a b «Norges Bondelag» i Dahl et al. (1995)
  6. ^ «Norges Næringssamband» i Dahl et al. (1995)

Litteratur