Reichskommissariat Norwegen

I dagens verden er Reichskommissariat Norwegen et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Reichskommissariat Norwegen fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og yrker. Dens innvirkning og innflytelse er tydelig på ulike områder, fra populærkultur til vitenskap og teknologi. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj fenomenet Reichskommissariat Norwegen og dets betydning i det moderne samfunn, og analysere dets implikasjoner og konsekvenser i ulike sammenhenger.

Rikskommissariat i Norge
Reichskommissariat Norwegen
Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete
Reichskommissariat under Tyskland
←
1940–1945 →
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Norge
Plasseringa til Norge
Hovedstad Oslo
Språk Norsk og Tysk
Styreform Sivil okkupasjonsforvaltning
Rikskommissær
 - 1940-1945 Josef Terboven
 - 1945 Franz Böhme
Historisk periode andre verdenskrig
 - Josef Terboven ble innsatt som leder 24. april 1940
 - Den tyske kapitulasjon 9. mai 1945
 - Opphørte 1945
Areal
 - 1945 323 782 km²
Innbyggere
 - 1945 est. 3 083 000 
     Befolkningstetthet 9,5 /km² 
Valuta Norsk krone (NOK)
I dag en del av Norges flagg Norge

Reichskommissariat Norwegen (RK) var det nasjonalsosialistiske Tysklands sivile forvaltningsorgan i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Dets fulle navn var Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete (Rikskommissariat for de okkuperte norske områder). Den ble styrt av rikskommissær Josef Terboven fra 24. april 1940 til han begikk selvmord 7. mai 1945. De tyske militære styrkene i Norge kapitulerte til de allierte på kommando fra den tyske generalen Franz Böhme 8. mai 1945. Kapitulasjonen av de tyske styrkene i Norge markerte slutten på Reichskommissariat.

Organisasjon

Høsten 1940 hadde Reichskommissariat stort sett fått sin endelige form. Organisasjonen hadde da 239 ansatte, stort sett alle tyskere.[1]

Reichskommissariatet hadde tre hovedavdelinger:

Senere ble en fjerde avdeling for teknikk og samferdsel skilt ut av næringslivavdelingen. Denne ble ledet av Willi Henne. Ved siden av hovedadministrasjonen i Oslo fantes det også lokale tjenestesteder i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Harstad, Narvik, Tromsø, Hammerfest og Kirkenes.[1]

Reichskommissariat holdt til i Stortingsbygningen i Oslo frem til februar 1945, da de flyttet til Oslo handelsgymnasiums lokaler.[2]

  • Telefonkatalog for tyske okkupasjonsmyndigheter og militærstyrker i Norge under krigen. Foto: Fra utstilling i Norges Hjemmefrontmuseum
    Telefonkatalog for tyske okkupasjonsmyndigheter og militærstyrker i Norge under krigen.
    Foto: Fra utstilling i Norges Hjemmefrontmuseum
  • «Reichskommissar Terboven utdeler medaljer til medarbeidere i Reichskommissariatet 2. feb. 1942» Foto: NTB / Riksarkivet
    «Reichskommissar Terboven utdeler medaljer til medarbeidere i Reichskommissariatet 2. feb. 1942»
    Foto: NTB / Riksarkivet

Forholdet til NS og Quisling-administrasjonen

Skilt for Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete Dienststelle Trondheim funnet i Nidelva av marinarkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet 2009. Skiltet ble kanskje brukt på Stiftsgården, som var trondheimskontor for rikskommissæren.

Forholdet mellom Reichskommissariat og Nasjonal Samling (NS) ble aldri spesielt godt. På tross av dette støttet Reichskommissariat NS økonomisk fra mai 1940.[3] Samme høst opprettet Reichskommissariat spesialavdelingen Einsatzstab Wegener – med navn etter lederen Paul Wegener – for å overvåke, finansiere og assistere Nasjonal Samling. Wegener satte sine folk i alle deler av NS-organisasjonen, og sørget også for å ettergå medlemsregisteret. Einsatzstab Wegener fant raskt ut at medlemstallene på «ca. 15 000» som Quisling hadde forelagt Hitler var oppblåste, og anslo det reelle medlemstallet til 1500.[4]

Etter statsakten i 1942 gikk lovgivende makt formelt over til Vidkun Quisling og hans statsråder. Quisling var imidlertid pålagt å følge Terbovens befalinger. Reichskommissariat fortsatte også i praksis å blande seg inn i den norske statsforvaltningens arbeid, særlig på grunn av passiv motstand mot nyordningen blant norske statstjenestemenn.[2]

Vidkun Quisling ønsket langsiktig sett at Terboven-administrasjonen skulle tilbakekalles til Tyskland, med Vidkun Quisling som eneveldig "Fører" over et selvstendig Norge som deltager av aksemaktene. Dette ble lovet av Adolf Hitler i et offentlig møte med Quisling i april 1943. Dette var første og eneste gang i historien Hitler lovet selvstendigheten til et okkupert land.[5]

Se også

Referanser

  1. ^ a b Nøkleby (1992), side 116
  2. ^ a b Dahl m.fl. (1995), side 346
  3. ^ Dahl (1992), side 130
  4. ^ Dahl (1992), side 183
  5. ^ Dahl, Hans Fredrik; Aspheim, Odd V. (1995). "Quisling-Hitler-møtene". In Hans Fredrik Dahl (ed.). Norsk krigsleksikon 1940-45 (in Norwegian). Oslo: Cappelen. pp. 337–338. ISBN 82-02-14138-9. Retrieved 2009-09-14.

Litteratur


Autoritetsdata